Bokmålsordboka
panasj
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panasj | panasjen | panasjer | panasjene |
Opphav
fra fransk; av latin penna ‘fjær’Betydning og bruk
- stil;bravur, eleganse
Eksempel
- han kler seg med en viss panasj
- fjærbusk (på hjelm)