Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

ektemake

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en er gift med;
Eksempel
  • finne seg en ektemake
Artikkelside

gifte bort

Betydning og bruk

gi til ektemake;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte bort sin sønn
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av et adjektiv ‘som passer sammen’; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. den ene av et par personer eller dyr;
    jamfør ektemake
    Eksempel
    • finne seg en make
  2. den ene av to ting som hører sammen
    Eksempel
    • hvor er maken til denne sokken?
  3. Eksempel
    • hennes make fins ikke;
    • maken til jentunge!

Faste uttrykk

  • krake søker make
    en vil helst omgås likesinnede
  • maken til ...
    brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
    • maken til frekkhet skal en lete lenge etter
  • sett/hørt på maken!
    brukt for å uttrykke undring
    • nå har jeg aldri sett på maken!
Artikkelside

gifte 3

verb

Opphav

norrønt gipta, opprinnelig ‘gi bort’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gi til ektemake
    • gifte bort sin sønn
  • gifte seg
    inngå ekteskap;
    holde bryllup
    • gifte seg til penger;
    • de giftet seg i går;
    • hun giftet seg med drømmedama
Artikkelside

utro, utru

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en utro tjener;
    • være utro i tjenesten
  2. troløs mot ektemake eller kjæreste ved at en har et seksuelt forhold til en annen
    Eksempel
    • være utro mot ektemannen
Artikkelside

ektemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gift mann;
Eksempel
  • nybakt ektemann
Artikkelside

ektefelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

den ene av to som er gift med hverandre;
den en er gift med;
Artikkelside

bortløpen

adjektiv

Betydning og bruk

som er løpt bort, rømt (fra eier, ektemake eller lignende)
Artikkelside

lengstlevende

adjektiv

Betydning og bruk

som lever lenger enn en annen person
Eksempel
  • lengstlevende ektemake
Artikkelside

fraskille

verb

Betydning og bruk

  1. skille fra
    Eksempel
    • tomta er fraskilt fra resten
  2. gå fra, forlate ektemake
    Eksempel
    • de er nylig fraskilt
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

ektemake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein er gift med;
Døme
  • etterlevande ektemake må betale skulda
Artikkelside

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
    • ho hadde ikkje sett på maken
Artikkelside

gifte 3

gifta

verb

Opphav

norrønt gipta, opphavleg ‘gje bort’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • gifte bort
    gje til ektemake
    • gifte bort sonen sin
  • gifte seg
    gå inn i ekteskap;
    feire bryllaup
    • dei gifte seg i går;
    • gifte seg opp att;
    • han gifte seg med draumemannen
Artikkelside

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. som er til å lite på;
    påliteleg, lojal, sviklaus;
    Døme
    • ein trufast ektemake;
    • trufaste vener;
    • vere trufast mot nokon
  2. som held fast ved noko (av interesse);
    som aldri gjev seg;
    Døme
    • eit trufast publikum;
    • han har vore ein trufast deltakar på stemna
    • brukt som adverb:
      • vente trufast;
      • møte trufast opp dag etter dag
Artikkelside

utru

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utrue tenarar
  2. trulaus mot ektemake eller kjærast ved at ein har seksuelt forhold til ein annan
    Døme
    • vere utru mot sambuaren sin
Artikkelside

særeige

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det at einkvan (særleg ektemake) eig noko utanom ei sams eige;
til skilnad frå sameige (1)
Døme
  • vere gift på særeige
Artikkelside

steson

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

son som ein ektemake har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;
Artikkelside

kronprinsesse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tittel for prinsesse som er nærmaste tronarving eller ektemake til ein kronprins
  2. i overført tyding: påtenkt kvinneleg etterfølgjar til leiaren
Artikkelside
Side 1 av 2