Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert

kruttgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass som utvikles når krutt (1) eksploderer
Eksempel
  • kruttgassen driver kulen ut av geværløpet

kruttslam

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slam (2) som danner seg (i gevær- eller kanonløp) når kruttet eksploderer

kruttlapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

papirbit med litt krutt (1) på som eksploderer når det blir utsatt for slag

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    • med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    • i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

mine 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra keltisk ‘malm’

Betydning og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i en beholder, som eksploderer ved støt, trykk eller lignende
    Eksempel
    • legge ut miner;
    • skipet gikk på en mine;
    • drivende miner er farlige for skipsfarten

blindgjenger

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjenger

Betydning og bruk

granat, bombe eller lignende som ved en feil ikke eksploderer i nedslaget

ese opp

Betydning og bruk

bli større, fyldigere eller tykkere;
Se: ese
Eksempel
  • paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer

tidsinnstille

verb

Betydning og bruk

mest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
  • en tidsinnstilt bombebombe som eksploderer etter en bestemt tid

tennsats

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sats til tennhetter og lignende som eksploderer lett ved friksjon, gløding, slag eller stikkflamme fra lunte

Nynorskordboka 14 oppslagsord

eksplodere

eksplodera

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. sprengjast brått etter oppbygging av trykk;
    Døme
    • dynamitten eksploderer;
    • bilen eksploderte etter kollisjonen;
    • fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
  2. la kjensler få brått utløp
    Døme
    • eksplodere av sinne;
    • eksplodere i glede
  3. auke tempo eller kraft brått
    Døme
    • rommet eksploderer i musikk;
    • eksplodere i ein spurt;
    • arbeidsløysa har eksplodert

eksplosiv 2

adjektiv

Uttale

ekˊsplosiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som lett eksploderer
    Døme
    • ein eksplosiv gass;
    • transportere brannfarlege og eksplosive stoff
  2. som lett får sterke reaksjonar eller kan føre til strid, problem eller liknande
    Døme
    • ha eit eksplosivt temperament;
    • ein eksplosiv situasjon;
    • eit eksplosivt politisk klima
  3. som breier seg eller utviklar seg raskt;
    Døme
    • ein eksplosiv brann;
    • eit eksplosivt virus;
    • ei eksplosiv utvikling;
    • ein eksplosiv vekst i økonomien
    • brukt som adverb
      • ein eksplosivt veksande industri

krutslam

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slam (2) som dannar seg (i gevær- eller kanonløp) når krutet eksploderer

krutgass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gass som blir danna når krut (1) eksploderer
Døme
  • krutgassen driv kula ut av geværløpet

krutlapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

papirbit med litt krut (1) på som eksploderer når ein slår på det

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    • med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    • i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak

mine 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå keltisk ‘malm’

Tyding og bruk

  1. sprengladning med tennmekanisme i ein behaldar som eksploderer ved støyt, trykk eller annan påverknad
    Døme
    • leggje ut miner;
    • skipet gjekk på ei mine;
    • drivande miner er farlege for skipsfarten

blindgjengar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -gjengar

Tyding og bruk

granat eller bombe som ved ein feil ikkje eksploderer i nedslaget

tidsinnstilt

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar, går av, eksploderer etter ei viss tid
Døme
  • ei tidsinnstilt bombe

stinkbombe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(lita) bombe, behaldar som spreier vond lukt når ho, han eksploderer eller blir knust