Bokmålsordboka
-gjenger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -gjenger | -gjengeren | -gjengere | -gjengerne |
Opphav
av foreldet gange ‘gå’Betydning og bruk
suffiks som beskriver en som går slik som førsteleddet angir;
i ord som blindgjenger, fotgjenger, søvngjenger og tågjenger