Avansert søk

119 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dyp 1, djup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt djúp; av dyp (2

Betydning og bruk

  1. sted der det er langt til bunnen;
    sted som ligger dypt
    Eksempel
    • fiske på dypet;
    • falle ned i dypet
  2. Eksempel
    • på 100 meters dyp
  3. i overført betydning: det innerste av noe
    Eksempel
    • i dypet av sjelen

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

Nynorskordboka 117 oppslagsord

djup 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt djúp; av djup (2

Tyding og bruk

  1. stad der det er langt til botnen;
    stad som ligg djupt
    Døme
    • symje på djupet;
    • somme fiskar lever i djupet
  2. Døme
    • på 100 meters djup
  3. i overført tyding: det inste av noko
    Døme
    • i djupet av sjela

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det

djupe

djupa

verb

Faste uttrykk

  • djupe ut
    gjere djup(are), meir inngåande; forklare nøyare;
    utdjupe
    • selskapet skal djupe ut ei alternativ lei

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

tele 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þeli

Tyding og bruk

frose jordlag;
Døme
  • det er djup tele i jorda;
  • telen har gått av jorda

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne

stampe 2

stampa

verb

Opphav

same opphav som stappe (2

Tyding og bruk

  1. arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting eller banking
    Døme
    • stampe graut;
    • de stamper i saman sanden i ei form
  2. behandle ulltøy for å gjere det tettare;
    Døme
    • stampe vadmål
  3. støyte foten hardt mot underlaget;
    Døme
    • han stampa hardt i golvet;
    • gå og stampe i djup snø
  4. om fartøy: hogge (3) med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
    Døme
    • båten stampa i sjøane
  5. i bridge: melde stampemelding

Faste uttrykk

  • stampe opp av jorda
    trylle noko fram av inkje

edderkopp

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk edder ‘eiter’ og kop ‘noko tjukt, oppsvulma’

Tyding og bruk

  1. leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
    Døme
    • ha angst for edderkoppar;
    • bli biten av ein giftig edderkopp
  2. i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
    Døme
    • ho er sjølve edderkoppen i systemet;
    • han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk

kongro

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫngurváfa

Tyding og bruk

leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
Døme
  • kongroer er rovdyr som har overkjevar med giftkrokar og spinnekjertlar på bakkroppen

vende seg til

Tyding og bruk

rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna;
Sjå: vende
Døme
  • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til