Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av diskutere

Betydning og bruk

det å diskutere;
Eksempel
  • innlede til diskusjon;
  • innlate seg i diskusjon med noen;
  • en saklig diskusjon
Artikkelside

på død og liv

Betydning og bruk

for enhver pris;
med nødvendighet;
Se: død
Eksempel
  • de skal på død og liv på hytta i ferien;
  • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
Artikkelside

armer og bein

Betydning og bruk

Se: bein
  1. voldsom bevegelse med armer og bein
    Eksempel
    • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
  2. travel, oppjaget aktivitet
    Eksempel
    • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
    • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
Artikkelside

holde salong

Betydning og bruk

om eldre forhold: samle en omgangskrets hos seg til selskapelig samvær, diskusjon eller litterær eller musikalsk underholdning;
Se: salong
Artikkelside

bli trengt opp i en krok

Betydning og bruk

bli satt til veggs i en diskusjon;
Se: krok
Artikkelside

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere
Artikkelside

semantisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder semantikken;
som hører til betydningen til språklige uttrykk
Eksempel
  • en semantisk diskusjon
Artikkelside

videre

adjektiv

Opphav

komparativ av vid

Betydning og bruk

  1. lenger fram;
    ytterligere
    Eksempel
    • vedta noe uten videre diskusjon;
    • jeg har ikke noe videre lyst
  2. brukt som adverb: lenger;
    i samme retning;
    på samme måte
    Eksempel
    • reise videre;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • videre må en være klar over at ...

Faste uttrykk

  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • og så videre
    brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
    forkortet osv.
  • uten videre
    uten å betenke seg;
    straks
Artikkelside

så 3

konjunksjon

Betydning og bruk

innleder en hovedsetning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående
Eksempel
  • jeg jobber i morgen, så jeg har ikke tid;
  • han har fire barn, så han har nok å gjøre;
  • du har jo bodd her lenge, så du må vel kjenne alle?

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å si at en ikke aksepterer videre diskusjon
    • min mor er mye tøffere enn din mor, så det så!
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

Nynorskordboka 43 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av diskutere

Tyding og bruk

det å diskutere;
Døme
  • kome opp i ein frisk diskusjon
Artikkelside

så 3, so 1

konjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!
Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro noko(n) over fjorden
  2. drive fiske (med robåt eller annan fiskebåt)
    Døme
    • ro fiske;
    • sonen ror i Stamsund – er på fiske i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (5, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å bortforklare noko
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro seg i land
    fire på standpunkt for å kome vel ifrå det;;
    dra seg varsamt tilbake
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
Artikkelside

moderere

moderera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. gjere moderat (1);
    Døme
    • moderere påstandane sine
  2. leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    halde måten
Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

innlate

innlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
Artikkelside
Side 1 av 7