Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

diktekunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. diktning (1) som kunstart
    Eksempel
    • et foredrag om diktekunsten
  2. produksjon av poesi og annen skjønnlitteratur
    Eksempel
    • Knut Hamsuns diktekunst

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

fabeldyr i form av en hest med vinger, brukt som symbol på diktekunst og dikterens inspirasjon

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Betydning og bruk

  1. kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
    Eksempel
    • drive idrett;
    • idretten trenger større bevilgninger
  2. om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
    Eksempel
    • de gamle idrettene holmgang og diktekunst

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

av skjønn (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på de forskjellige slag diktekunst;

skaldskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig om norrøne forhold:

epikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epikos; jamfør episk

Betydning og bruk

diktning i fortellende stil;
episk diktekunst;
til forskjell fra dramatikk og lyrikk

diktning, dikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dikte (1);
    virksomhet som dikter
    Eksempel
    • leve for sin diktning
  2. Eksempel
    • være interessert i bildekunst og diktning
  3. samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;
    skjønnlitteratur
    Eksempel
    • Wergelands diktning;
    • det beste av norsk diktning;
    • boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
  4. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • fri diktning

dikterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder diktning og diktekunst;
poetisk
Eksempel
  • en dikterisk begavelse;
  • en dikterisk framstilling

Faste uttrykk

  • dikterisk frihet
    • det å fri seg fra vanlige språkregler av kunstneriske hensyn
    • det at forfattere ikke er bundet av biografiske, historiske eller andre faktiske forhold i sine tekster

Nynorskordboka 9 oppslagsord

diktekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. dikting (1) som kunstart
    Døme
    • fornying i diktekunsten
  2. produksjon av poesi og annan skjønnlitteratur
    Døme
    • den unge forfattarens forsøk på diktekunst

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

fabeldyr i form av ein hest med venger, brukt som symbol for diktekunst og diktarinspirasjon

parnass

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på fjellet Parnassos i Hellas

Tyding og bruk

verd for diktarar og diktekunst
Døme
  • han vann seg plass på parnasset med fem diktsamlingar

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

skrivekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kunne skrive
    • meistre skrivekunsten
    • novellene hennar er stor skrivekunst

skaldskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av skald og -skap (1

Tyding og bruk

  1. (norrøn) diktekunst

skaldekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunsten å dikte vers;

dikting

substantiv hokjønn

Opphav

av dikte

Tyding og bruk

  1. det å dikte (1);
    verksemd som diktar
    Døme
    • leve av diktinga
  2. Døme
    • interesse for dikting og musikk
  3. samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område;
    skjønnlitteratur
    Døme
    • Duuns dikting;
    • norsk dikting i 50-åra
  4. noko oppdikta;
    Døme
    • påstanden er rein dikting

diktarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dikting og diktekunst;
poetisk
Døme
  • diktarlege evner

Faste uttrykk

  • diktarleg fridom
    • det å fri seg frå vanlege språkreglar av kunstnarlege omsyn
    • det at forfattarar ikkje er bundne av biografiske, historiske eller andre faktiske tilhøve i tekstene sine