Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26752 treff
Bokmålsordboka
12987
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Opphav
av
det
(
2
II)
Betydning og bruk
3.
person
entall
nøytrum
;
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
den
(
1
I)
og
de
(
1
I)
Eksempel
huset står som
det
stod
;
hent bildet og vis
det
til bestemor
;
rommet og
dets
utstrekning
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
nøytrum
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
3.
person
entall
nøytrum
, trykksterkt
;
jamfør
den
(
2
II)
,
de
(
2
II)
Eksempel
havregryn og vann,
det
var alt vi hadde
;
det
huset kjøper vi!
hva er
det
for noe?
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
som formelt subjekt:
Eksempel
det
hele begynte i 1982
;
det
er viktig å kjenne instruksene
;
det
er lov å prøve seg
;
det
er stoler på dekk
;
det
går bra
;
det
gjør vondt
;
det
dages, lysner
;
det
regner, snør, blåser, brenner
som predikativ:
Eksempel
Er hun syk?' - ‘Ja, hun er
det
'
som formelt objekt:
Eksempel
det
skal du få meg til å tro!
gjøre
det
forbi
;
ha
det
med å klage
;
ta
det
med ro
;
gjøre
det
godt, dårlig
;
har du
det
bra?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
foranstilt bestemt art (av
det
(
2
II)
)
nøytrum
entall
;
jamfør
den
(
3
III)
,
de
(
3
III)
Eksempel
i
det
Herrens år
–
etter
tysk
;
med
det
første, samme
;
ikke
det
grann
;
det
beste av alt
;
i
det
lengste
;
prøve med
det
gode
Faste uttrykk
ligge på det siste
ligge for døden
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Betydning og bruk
møbel med vannrett plate på bein
eller
annet understell
Eksempel
ta av
bordet
;
dekke på
bordet
;
bestille
bord
på restaurant
som etterledd i ord som
arbeidsbord
klaffebord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnere enn
planke
(
1
I
, 1)
Eksempel
bordene
i golvet
fjøl eller planke i båtkledning
reling
,
skipsbord
, skipsside
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
bordet fanger
i kortspill: utspilt kort må ligge;
i overført betydning
: gjort er gjort
i overført betydning
: en handling
eller
et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende
;
gjort er gjort
dele bord og seng
(etter latin) leve sammen som ektefolk
det er ikke mitt bord
det er ikke mitt ansvarsområde
få på bordet
i overført betydning
: bli presentert for arbeidsoppgave
administrasjonen fikk saken på bordet
i overført betydning
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
gå fra borde
gå i land fra et skip
i overført betydning
: slutte i ledende stilling
kaste over bord
i overført betydning
: kvitte seg med
komme til dekket bord
komme til arbeid
eller lignende
der alt er gjort ferdig på forhånd
;
få alt tilrettelagt for seg
legge kortene på bordet
tilstå, fortelle alt
over bord
ut i sjøen fra båt
mann over bord!
over bordet
(avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
slå i bordet
si klart ifra, protestere
til bords
bort til et bord der en spiser et måltid
gå til bords
;
sette seg til bords
ved et bord
sitte til bords
ved siden av under et (formelt) måltid
ha vertinnen til bords
under bordet
(ekstra og) utenom avtale
;
i hemmelighet
mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
personifikasjon av det onde
;
i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
Eksempel
hun fryktet verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
fanden ta deg!
se for fanden til å skjerpe dere!
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
stygg skapning
Eksempel
vepsen, den vesle styggen
styggemannen
Eksempel
det var som styggen selv forfulgte ham
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
hov
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hófr
Betydning og bruk
tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos
hovdyr
Eksempel
neshorn har også hover
;
han havnet under hovene på hesten
;
spikke
hovene
på en hest
Faste uttrykk
mannen med hoven
djevelen
;
fanden
(
1
I)
Artikkelside
fanken
,
fankeren
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
med
lavtysk
diminutivssuffiks
-ken
;
av
fan
(
2
II)
Betydning og bruk
fanden
(
1
I)
Eksempel
fanken
heller
;
det er fanken ikke lett
Artikkelside
Nynorskordboka
13765
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
han
,
ho
(
2
II)
og
dei
(
1
I)
Døme
huset står som det stod
;
ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
n
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
den
og og
dei
(
2
II)
Døme
sjå det (huset
) (
der)
;
korleis det?
det var verre, det
;
rop, og det høgt!
reise sin veg, det går ikkje
;
det å leve
;
det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok
;
1,80 og vel så det
;
du kan kome hit for det
–
likevel
som relativ
det ein har lova, får ein halde
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
formelt
subjekt
eller
objekt:
Døme
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid
;
ha det bra
;
ta det med ro
;
korleis står det til?
ha det med å klage
førebels
subjekt
:
Døme
det kom ein bil
;
det var mange som prøvde seg
ettersett:
kva er det?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
;
jamfør
den
(
2
II)
og
dei
(
3
III)
Tyding og bruk
i inkjekjønn
eintal
:
Døme
det store huset
;
det meste
;
(i) det heile
;
ho gjekk på det beste ho vann
;
ikkje det bøss, slag
;
liggje på det siste
;
med det første, det same
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
dunder
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dunner, donder
‘tore’
Tyding og bruk
buldrande lyd
;
dundring
Døme
dunder og brak
;
no høyrest det dunder og smell
fanden
(
1
I)
Døme
gå til dunders
Artikkelside
avtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
ta
Tyding og bruk
det å ta unna
;
det å få levert til dømes fangst eller varer
Døme
avtaket av ferskfisk er for lite
Artikkelside
utøving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å drive med eller praktisere noko
Døme
utøving av religion
Artikkelside
unnateke
preposisjon
Opphav
etterleddet av
ta
Tyding og bruk
med unntak av
;
så nær som
;
utanom
;
unntatt
(
2
II)
Døme
alle
unnateke
ein
;
festen blir ute,
unnateke
om det blir regn
Artikkelside
tøke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿki
‘utstyr’
;
av
ta
Tyding og bruk
det å vere
tøk
;
dugleik
,
lag
(8)
Døme
ha godt tøke med noko
;
ikkje ha tøke til noko
;
det er lite tøke i han
som etterledd i ord som
framtøke
tiltøke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1377
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100