Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27109 treff

Bokmålsordboka 13211 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum;
Eksempel
  • huset står som det stod;
  • hent bildet og vis det til bestemor;
  • rommet og dets utstrekning
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, nøytrum av sá ‘den’

Betydning og bruk

3. person entall nøytrum, trykksterkt;
Eksempel
  • havregryn og vann, det var alt vi hadde;
  • det huset kjøper vi!
  • hva er det for noe?
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

  1. som formelt subjekt:
    Eksempel
    • det hele begynte i 1982;
    • det er viktig å kjenne instruksene;
    • det er lov å prøve seg;
    • det er stoler på dekk;
    • det går bra;
    • det gjør vondt;
    • det dages, lysner;
    • det regner, snør, blåser, brenner
  2. som predikativ:
    Eksempel
    • Er hun syk?' - ‘Ja, hun er det'
  3. som formelt objekt:
    Eksempel
    • det skal du få meg til å tro!
    • gjøre det forbi;
    • ha det med å klage;
    • ta det med ro;
    • gjøre det godt, dårlig;
    • har du det bra?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

foranstilt bestemt art (av det (2) nøytrum entall;
Eksempel
  • i det Herrens år – etter tysk;
  • med det første, samme;
  • ikke det grann;
  • det beste av alt;
  • i det lengste;
  • prøve med det gode

Faste uttrykk

  • ligge på det siste
    ligge for døden
Artikkelside

daukjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svampet, følelsesløst vev i sår
  2. slapp og utrent muskulatur
    Eksempel
    • kvitte seg med fett og daukjøtt
  3. i overført betydning: overflødig eller uproduktiv del av noe
    Eksempel
    • det er mye daukjøtt i partiet;
    • gruppa har litt for mye daukjøtt
Artikkelside

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet
Artikkelside

skjellig

adjektiv

Opphav

beslektet med skjell (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uten skjellig grunn;
    • det var skjellig grunn til mistanke
  2. brukt som adverb: tydelig, klar (1
    Eksempel
    • jeg hørte så skjellig at noen snakket
Artikkelside

skille 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som skiller eller setter grense
Eksempel
  • en bekk danner skille mellom eiendommene;
  • det store skillet mellom fattige og rike
Artikkelside

skihopping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Eksempel
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Eksempel
    • VM i skihopping
Artikkelside

skiftebeiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at dyr beiter på et avgrenset område slik at gresset får hvile på andre områder;
Eksempel
  • forskjellen mellom skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at gresset får hvile
Artikkelside

Nynorskordboka 13898 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

ettersleng

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sleng (1

Tyding og bruk

  2. endestev i folkevise
  3. i fotball: spark etter motspelar som har takla eller dribla ein
    Døme
    • det var ein stygg kamp med mange etterslengar
  4. i overført tyding: usakleg åtak i diskusjon eller liknande
    Døme
    • ein ufin ettersleng etter diskusjonen
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside

skilleg

adjektiv

Opphav

samanheng med skil (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er skilleg grunn til mistanke;
    • utan skilleg grunn
  2. brukt som adverb:;
    Døme
    • sjå noko så skilleg
Artikkelside

skilje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skilje (2

Tyding og bruk

noko som skil eller set grense
Døme
  • ein bekk er skilje mellom gardane;
  • det store skiljet mellom fattige og rike
Artikkelside

skihopping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hoppe på ski
    Døme
    • påskerenn med skihopping
  2. skihopping som idrett
    Døme
    • VM i skihopping
Artikkelside
Side 1 av 1390