Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
145 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
døye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dogen
‘utholde’
;
beslektet
med
duge
Betydning og bruk
lide
,
gjennomgå
,
tåle
Eksempel
de måtte
døye
mye vondt
Artikkelside
Nynorskordboka
144
oppslagsord
døy
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deyja
;
samanheng
med
daud
Tyding og bruk
slutte å
leve
(
2
II
, 1)
Døme
døy
av hjarteinfarkt
;
døy
ein naturleg død
;
døy
frå familien
;
ho
døydde
i går
;
han
døydde
ung
;
blomstrane har
døydd
i tørken
;
halde på å døy av redsle
slutte å vere til
;
ta slutt
;
kverve
(
2
II
, 2)
Døme
ætta
døyr
ut
;
lyden
døydde
bort
;
minnet om han skal aldri
døy
Faste uttrykk
ikkje døy i synda
ikkje sleppe utan straff
eg let deg ikkje døy i synda!
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase, strøyme (ned)
Døme
flyet styrta i havet
;
styrte
ned
;
elva styrta utfor stupet
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
kaste, støyte ned
styrte
nokon i avgrunnen
felle
(
3
III)
styrte
regjeringa
kaste
(
2
II)
styrte
ein i ulykka
;
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
fare
(
2
II)
,
storme
Døme
styrte
på dør
falle om
Døme
han gjekk til han styrta
døy brått
;
sjølvdaude
kua styrta på båsen
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
sovne inn
Tyding og bruk
Sjå:
inn
,
sovne
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
Artikkelside
sotteseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forelda:
sjukeleie
,
sjukeseng
Døme
døy i sotteseng
Faste uttrykk
på sotteseng
i ein tilstand med nedgang eller manglande oppslutning
eit helsevesen på sotteseng
;
partiet ligg på sotteseng
Artikkelside
fade
,
feide
2
II
fada, feida
verb
Vis bøying
Uttale
feide
Opphav
frå
engelsk
‘falme, visne bort’
Tyding og bruk
bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke
;
avta
;
svinne
Døme
lyset fada sakte bort
;
radioverten fadar musikken
om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd
på grunn av
uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte
Faste uttrykk
fade inn
bli eller få til å bli sterkare
musikken fadar inn
fade ut
gradvis dempe eller bli dempa
fade ut ein låt mens ein tek til å prate
miste interessa eller merksemda
studentane fada ut midt i førelesinga
forsvinne
;
døy ut
venskapen er i ferd med å fade ut
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
verd
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘alder’
Tyding og bruk
alt som eksisterer i
verdsrommet
;
kosmos
,
univers
(1)
Døme
kanskje det finst andre verder
;
vere redd for at verda skal gå under
særleg
i bunden form
eintal
: jordkloten som tilhaldsstad for menneske, dyr og planter
Døme
alle land i verda
;
folk frå heile verda
;
frå alle kantar av verda
;
den vestlege verda
;
kome seg fram her i verda
brukt i genitiv, også i forma
verdsens
:
verdas største idrettsarrangement
;
til verdsens ende
alle menneske sett som ei eining
;
menneskeslekt
Døme
ei heil verd i sorg
;
ei heil verd ynskjer fred
område utanfor heimstaden, til dømes i andre land eller verdsdelar
Døme
reise ut i verda
;
den store, vide verda
fellesskap innanfor visse felt
Døme
den akademiske verda
som etterledd i ord som
forretningsverd
samfunn av dyr eller vekster
Døme
i verda til slangane
som etterledd i ord som
dyreverd
planteverd
tilvære av fysisk eller psykisk art
Døme
ta verda som ho kjem
;
vi rekk ikkje alt her i verda
;
leve i to ulike verder
;
som å kome til ei anna verd
;
den indre verda av kjensler
tenkt område
;
konstruert tilvære
Døme
leve i si eiga verd
som etterledd i ord som
draumeverd
fantasiverd
brukt i utrop for å uttrykkje undring
Døme
du verda!
kva i all verda er det du gjer?
stor mengd
Døme
ei verd av opplevingar
Faste uttrykk
aldri i verda
ikkje for nokon pris
selje garden – aldri i verda!
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
den fjerde verda
(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
den tredje verda
utviklingsland
for alt i verda
for nokon pris
eg gjer det ikkje for alt i verda
forlate verda
døy
før i verda
på eit tidlegare tidspunkt
;
i gamle dagar
;
før i tida
få ut av verda
bli ferdig med
;
fjerne
vi må få denne saka ut av verda
i all verdas rike
brukt forsterkande
kva i all verdas rike skal vi med dette?
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
setje barn til verda
få barn
;
fø
trekkje seg tilbake frå verda
søkje einsemd
dette er ein stad ein kan trekkje seg tilbake får verda
utakk er verdas løn
du får inga takk for det gode du gjer
verda er ikkje stor
sagt ved uventa møte mellom folk
verda står ikkje til påske
brukt skjemtande om at ein er overraska
fint vêr i dag igjen ! Verda står ikkje til påske!
har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
verdas undergang
det at verda, jorda og menneskeslekta blir utsletta
spå verdas undergang
;
ein film om verdas undergang
brukt for å overdrive dei negative verknadene av eit omstende
det er ikkje verdas undergang å vere litt åleine
;
men det er no ikkje verdas undergang om vi må vente litt
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre hand i hand
i
presens partisipp
:
sjå ut som eit vandrande juletre
–
vere fælt utspjåka
gå, fare frå stad til stad
;
ferdast
Døme
laksen vandrar
;
vandre frå stad til stad
;
vere ferdig til å vandre
–
budd til å døy
ein vandrande fant
stadig flytte på seg
Døme
birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
i fotball:
vandrande spiss
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har forskyvd seg
;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
vandre ut
flytte til eit anna land
;
utvandre
;
emigrere
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100