Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Artikkelside

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;
Artikkelside

kakstryking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: straff der den dømte er bundet til en kak og blir kakstrøket
Artikkelside

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inquirere ‘undersøke’

Betydning og bruk

  1. undersøkelse, strengt forhør
  2. i bestemt form entall, om eldre katolske forhold: kirkelig domstol som oppsporet og dømte kjettere
Artikkelside

herredag

substantiv hankjønn

Opphav

av herre (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold i Danmark: årlig møte der kongen og riksrådet dømte som rikets høyeste domstol
  2. om eldre forhold i Norge: møte av adelsmenn og lagmenn som under ledelse av kongelige kommissærer var landets høyeste domstol, gav forordninger og mottok klager og ønskemål fra allmennheten
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside