Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
bustad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nynorsk
;
jamfør
norrønt
bústaðr
Betydning og bruk
bosted
bolig
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
bustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bústaðr
,
jamfør
òg
norrønt
bólstaðr
‘bustad, gard’
;
av
bu
(
2
II)
Tyding og bruk
stad eller gard der ein bur
eller
kan seiast å ha heimen sin
Døme
ha fast bustad
husvære
(2)
,
bueining
Døme
det skortar på nye bustader
som etterledd i ord som
einebustad
tomannsbustad
i overført tyding, særleg i religiøst språk:
tilhaldsstad
Døme
ordet vart menneske og tok bustad mellom oss
Artikkelside
style
styla
verb
Vis bøying
Uttale
staile
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
gje ein bestemd
stil
(4)
;
pynte
, fikse på
Døme
klippe og style håret før bryllaupet
;
jobben hans er å møblere og style bustader
Artikkelside
trong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrǫng
;
av
trong
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
trenge
(
1
I)
noko
;
naudsyn
,
torv
(
2
II)
,
behov
Døme
ha trong for meir pengar
;
kjenne ein trong til å koma seg unna
;
trongen for fleire bustader
lyst
(1)
,
hug
(
1
I
, 2)
,
lengt
Døme
kjenne trong til å seie noko
;
trongen til å utforske omgjevnadene
;
følgje trongen sin
som etterledd i ord som
forskartrong
skapartrong
utferdstrong
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
swak
Tyding og bruk
som har liten styrke
;
veik
(
2
II
, 1)
,
kraftlaus
(1)
Døme
ha svake musklar
;
han er svakare enn andre barn
;
ein svak vind
;
motoren var for svak
som toler lite
;
sjukleg, skrøpeleg
Døme
ha svake nervar
;
ho er framleis svak etter operasjonen
som har liten innverknad eller kraft
Døme
ei svak gruppe
;
svak motstand
brukt som substantiv:
dei svake i samfunnet
brukt som adverb:
sjå behova til dei svakast stilte
som har liten makt eller autoritet
Døme
ei svak regjering
;
få kritikk for svak leiing
som ein nesten ikkje legg merke til
Døme
ei svak lukt
;
ein svak nedgang i talet på selde bustader
;
veksten var svakare enn venta
brukt som adverb:
eit svakt opplyst rom
;
ho klemde handa hans svakt
lite fast
;
ettergjevande
Døme
vere svak i trua
lite solid
;
usikker
Døme
ha svak økonomi
lite vellukka
;
dårleg
Døme
ein svak prestasjon
;
svake resultat
;
laget har hatt ein svak start på sesongen
;
dette er den svakaste boka hennar
;
regelverket er for svakt
brukt som adverb:
den norske krona står svakt
i grammatikk: med regelviss bøying
;
linn
(3)
;
til skilnad frå
sterk
(11)
Faste uttrykk
det svake kjønn
utdatert nemning for kvinner
svak bøying
bøying med tillagd ending i preteritum
;
linn bøying
;
til skilnad frå
sterk bøying
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
svake substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsending i preteritum
;
linne verb
;
til skilnad frå
sterke verb
vere svak for
gjerne ville ha
;
ikkje kunne motstå
ho er svak for det søte
Artikkelside
brannfelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der det er vanskeleg å sløkkje ein brann og som manglar rømmingsvegar
Døme
mange bustader er brannfeller
ting som det kan oppstå brann i
Døme
skøyteleidninga kan bli ei brannfelle
Artikkelside
sosial bustadbygging
Tyding og bruk
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
;
Sjå:
sosial
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
príss
‘ære, lov, stas, prakt’
,
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste
;
verdi i pengar
;
kostnad
(1)
Døme
prisen på brød
;
prisane på bustader gjekk opp
;
dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
utmerking for særleg god innsats
;
premie i konkurranse
Døme
dele ut prisar i fire ulike kategoriar
det å
prise
(
3
III)
noko eller nokon
;
ros, lovprising
Døme
syngje vinens pris
Faste uttrykk
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
ta prisen
vere best
;
utmerkje seg
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
blokk
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tyding 3 og 4 frå
engelsk
;
tyding 8 frå
fransk
Tyding og bruk
større (ofte firkanta) stykke
eller
ting av solid materiale, særleg stein
eller
betong
Døme
granitt bryt dei i blokker
stabbe
(
1
I
, 1)
som før vart brukt til halshogging
bygning i fleire etasjar og med mange bustader
Døme
ei frittliggjande blokk
;
eit kvartal med fleire blokker
;
bu i blokk
som etterledd i ord som
høgblokk
lågblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Døme
regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
heisemekanisme samansett av eit
blokkhus
(2)
med ei
eller
fleire runde skiver (trinser med spor for tau
eller liknande
) i og festekrok
eller
festering
reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
Døme
journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
samband mellom grupper, parti
eller
statar
Døme
den borgarlege blokka
einsarta
eller
samanhøyrande eining
Døme
reklameinnslaga skal sendast i blokker
Faste uttrykk
ha på blokka
sjå som mogleg
ha fleire namn på blokka
leggje hovudet på blokka
handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere
Artikkelside
varmesentral
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sentral som leverer varme til fleire bustader
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100