Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned
Artikkelside

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende
Artikkelside

mishandle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

behandle brutalt;
bruke vold på;
Eksempel
  • mishandle dyr;
  • fangene ble mishandlet og torturert
Artikkelside

kjeppjage

verb

Betydning og bruk

jage med kjepp;
jage fort og brutalt
Eksempel
  • de ble kjeppjaget ut av gården
Artikkelside

stå standrett

Betydning og bruk

også: bli krevd brutalt til regnskap;
Artikkelside

fare ille med

Betydning og bruk

behandle brutalt;
Se: fare
Eksempel
  • livet har fart ille med henne
Artikkelside

hundjage

verb

Betydning og bruk

brutalt jage noen bort;
skysse av gårde;
kjeppjage
Eksempel
  • han ble hundjaget fra gården
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

voldta

verb

Betydning og bruk

  1. tvinge til samleie med makt
    Eksempel
    • voldta en kvinne
  2. undertrykke brutalt
    Eksempel
    • nazistene voldtok Europa
Artikkelside

standrett

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘rett holdt på stående fot’

Betydning og bruk

militær særdomstol som blir nedsatt i krigstid

Faste uttrykk

  • stå standrett
    også: bli krevd brutalt til regnskap
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

brutal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin brutus ‘tung, dum, kjenslelaus’

Tyding og bruk

rå (5, 4), omsynslaust hard
Døme
  • brutal framferd
  • brukt som adverb:
    • handle brutalt
Artikkelside

neverett

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Faustrecht; av neve (1 og rett (2

Tyding og bruk

rettslaus tilstand der dei sterkaste gjer det dei vil
Døme
  • eit brutalt samfunn der neveretten rådde
Artikkelside

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande
Artikkelside

mishandle

mishandla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

behandle brutalt;
bruke vald på;
skamfare
Døme
  • mishandle dyr;
  • fangane vart mishandla og torturerte
Artikkelside

kjeppjage

kjeppjaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

skysse av garde med kjepp;
jage fort og brutalt
Døme
  • han vart kjeppjaga av fryktlause ungdomar
Artikkelside

stå standrett

Tyding og bruk

òg: bli kravd brutalt til rekneskap;
Sjå: standrett
Artikkelside

fare ille med

Tyding og bruk

behandle brutalt;
Sjå: fare
Døme
  • livet har fare ille med han
Artikkelside

hundjage

hundjaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

brutalt jage nokon bort;
skysse av garde;
kjeppjage
Døme
  • hundjage nokon frå bygda
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

valdta, valdtake

valdtaka

verb

Tyding og bruk

  1. tvinge til samleie med (trugsmål om) vald
    Døme
    • valdta ei kvinne
  2. undertrykkje brutalt
    Døme
    • nazistane valdtok Europa
Artikkelside
Side 1 av 2