Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

bronse 2, bronsere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse eller  brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM

sverdknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kule i enden av håndtaket på et sverd;
Eksempel
  • en sverdknapp i bronse fra vikingtiden

skyttermerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdighetsmerke i tre grader (bronse, sølv og gull) som deles ut til personer som har greid visse krav i skyting

bronsebrun

adjektiv

Betydning og bruk

med en brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Eksempel
  • solbleket hår og bronsebrun hud

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

blanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ved blanding av væsker
  2. Eksempel
    • bronse er en blanding av kobber og tinn;
    • en blanding av elghund og buhund
  3. Eksempel
    • en blanding av frekkhet og sjarm;
    • en blanding av fantasi og mot

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje av bronse (1, 1), særlig brukt til premie for tredjeplass i en konkurranse;
til forskjell fra sølvmedalje og gullmedalje

bronsefinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slått ut i semifinalen;

Nynorskordboka 14 oppslagsord

bronse 2, bronsere

bronsa, bronsera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

måle med bronsefarge (2)

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse eller  brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk bronzo

Tyding og bruk

  1. legering (2) av kopar (1) og tinn (1) der tinnet utgjer mindre enn 25 %
    Døme
    • ein gammal mynt av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Døme
    • Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medalje av bronse (1, 1), særleg brukt til premie for prestasjon som gjev tredjeplass i ein konkurranse;
til skilnad frå sølvmedalje og gullmedalje

bronsestatue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

metall

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk metallon ‘gruve, bergverk’

Tyding og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har ein tydeleg glans og er god leiar for varme og elektrisitet
    Døme
    • edle metall
  2. legering, ofte om bronse, messing og liknande;
    til skilnad frå jern (1) og stål (2, 1)

skyttarmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugleiksmerke i tre grader (bronse, sølv, gull) til personar som har greidd visse krav i skyting

frigevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. grovkalibra gevær av valfri modell
  2. konkurranseskyting med frigevær (1)
    Døme
    • han tok bronse i ståande frigevær

vektprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mål for mengd vekteiningar av eit stoff i 100 vekteiningar av ei blanding eller ei løysning
Døme
  • vektprosenten av tinn i bronse kan vere 20

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

bronsefarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. farge som liknar bronse (1, 1)
  2. fargestoff av finmalne metallblad