Bokmålsordboka
tinktur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tinktur | tinkturen | tinkturer | tinkturene |
Opphav
fra latin av tingere (verb) ‘farge’; jamfør teintBetydning og bruk
- stoff oppløst i alkohol eller trukket ut av et annet stoff (for eksempel urter) ved hjelp av alkohol
- tynn lakk iblandet bronsepulver