Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

breie 1

verb

Opphav

norrønt breiða, av breiðr ‘bred’

Faste uttrykk

  • breie seg
    ta stor plass;
    gjøre seg viktig
    • skipet ligger og breier seg i sundet;
    • hun går rundt og breier seg med suksessen
Artikkelside

bre 3, breie 2

verb

Opphav

jamfør dansk brede, norrønt breiða, av breiðr; jamfør bred

Betydning og bruk

  1. strekke eller folde ut (for å dekke noe)
    Eksempel
    • hun bredte ut armene;
    • høna bredte vingene over kyllingene;
    • bre over seg dyna
  2. legge utover
    Eksempel
    • rake og bre høy

Faste uttrykk

  • bre om seg
    vokse i omfang;
    spre seg
    • rusproblemene brer om seg
  • bre seg
    1. gradvis dekke et større område
      • byen har fortsatt å bre seg utover
    2. vokse i omfang;
      spre seg
      • en oppfatning som brer seg;
      • frykten og panikken bredte seg;
      • ryktene brer seg
Artikkelside

breake

verb

Uttale

breiˋke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

danse breakdans
Artikkelside

breaker

substantiv hankjønn

Uttale

breiˋker

Opphav

fra engelsk; jamfør breake

Betydning og bruk

person som danser breakdans
Artikkelside

breakdans

substantiv hankjønn

Uttale

breiˊkdans

Opphav

av engelsk breakdance

Betydning og bruk

akrobatisk dans med hurtige bevegelser, som har utspring i amerikansk hiphop (1);
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • ho har det breiaste smilet av alle;
    • gjere gata litt breiare
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside

breie 2

breia

verb

Opphav

norrønt breiða, av breiðr; jamfør brei

Tyding og bruk

  1. strekkje eller falde ut (for å dekkje noko)
    Døme
    • breie duken ut;
    • fuglen breidde ut vengene;
    • breie teppet over seg
  2. leggje utover
    Døme
    • breie gras

Faste uttrykk

  • breie om seg
    spreie seg;
    vekse, auke
    • uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
  • breie seg
    1. dekkje eit større område litt etter litt
      • elva breier seg utover
    2. spreie seg;
      vekse, auke
      • stilla breier seg i rommet;
      • historia breidde seg snøgt mellom elevane
    3. ta stort rom; briske seg
      • store hytter som breier seg i landskapet;
      • statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside

squashbane, skvåsjbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

innelukka bane for ballspelet squash (1, der både vegger og golv vert brukte i spelet
Døme
  • ein squashbane er 9, 75 meter lang og 6, 4 meter brei
Artikkelside

flod

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flóð; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  2. periodisk stiging i vasstanden i havvatn;
    stigande sjø;
    til skilnad frå fjøre (1, 1)
    Døme
    • det er flod mellom klokka to og åtte;
    • flod og fjøre
  3. høgaste vasstand når sjøen har stige;
    til skilnad frå fjøre (1, 2)
    Døme
    • det er full flod klokka ti
  4. stor, brei elv
  5. Døme
    • ei flod av tonar

Faste uttrykk

Artikkelside

røyrblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tynn og brei flis av tre eller plast som blir brukt for å lage lyd i røyrbladinstrument
Døme
  • fagottar har doble røyrblad
Artikkelside

bever

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som bjor (1

Tyding og bruk

stor gnagar som har brei skjelkledd hale, og som lever i elvar;
Castor fiber
Artikkelside

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • vi målar hytta i sommar;
    • eg måla stova i fjor;
    • dei har måla stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet
Artikkelside

vasski, vass-ski

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brei ski (1) til å gli bortetter vassflata med medan ein blir dregen av ein motorbåt
Døme
  • stå på vasski
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    utan mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    1. bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    2. krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

transparent 1

substantiv hankjønn

Uttale

transparanˊg

Opphav

av transparent (2

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg materiale med bilete eller tekst som kan projiserast på lerret eller liknande
    Døme
    • før brukte ein transparentar i undervisninga
  2. plakat med slagord, krav og liknande, som er laga av ei brei tøy- eller papirremse mellom to stenger, og som blir boren i demonstrasjonstog eller liknande
Artikkelside