Bokmålsordboka
breie 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å breie | breier | breia | har breia | brei! |
| breide | har breid | |||
| breiet | har breiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| breia + substantiv | breia + substantiv | den/det breia + substantiv | breia + substantiv | breiende |
| breid + substantiv | breid + substantiv | den/det breide + substantiv | breide + substantiv | |
| breiet + substantiv | breiet + substantiv | den/det breiede + substantiv | breiede + substantiv | |
| den/det breiete + substantiv | breiete + substantiv | |||
Opphav
norrønt breiða, av breiðr ‘bred’Faste uttrykk
- breie segta stor plass;
gjøre seg viktig- skipet ligger og breier seg i sundet;
- hun går rundt og breier seg med suksessen