Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bjeffe

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hunden knurrer og bjeffer
  2. i overført betydning: ytre seg på en kort og bestemt måte
    Eksempel
    • sersjanten bjeffet ut en ordre

vokalisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
  2. måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Eksempel
    • forske på vokaliseringer hos pattedyr

voffe

verb

Opphav

av voff

Betydning og bruk

særlig i barnespråk: (små)gjø, bjeffe

bjeffing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre uling og bjeffing

bjeff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bjeffe (1)
Eksempel
  • et lite bjeff;
  • sinte bjeff

gjø 3

verb

Opphav

norrønt geyja

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden gjødde av full hals

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bjeffe

bjeffa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hunden knurra og bjeffa
  2. i overført tyding: ytre seg på ein kort og avvisande måte
    Døme
    • bjeffe fram eit svar

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
  2. måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Døme
    • barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

voffe

voffa

verb

Opphav

av voff

Tyding og bruk

særleg i barnespråk: (små)gøy, bjeffe

bjeffing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • høyre bjeffing

gøy 3

verb

Opphav

norrønt geyja; samanheng med gaule (1

Tyding og bruk

  1. om hund: gje støytvis lyd frå seg;
  2. om folk: skråle kvast;

bjeff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bjeffe (1)
Døme
  • eit lite bjeff;
  • sinte bjeff