Bokmålsordboka
voffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å voffe | voffer | voffa | har voffa | voff! |
| voffet | har voffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| voffa + substantiv | voffa + substantiv | den/det voffa + substantiv | voffa + substantiv | voffende |
| voffet + substantiv | voffet + substantiv | den/det voffede + substantiv | voffede + substantiv | |
| den/det voffete + substantiv | voffete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i barnespråk: (små)gjø, bjeffe