Bokmålsordboka
vokalisering
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vokalisering | vokaliseringen | vokaliseringer | vokaliseringene |
| hunkjønn | ei/en vokalisering | vokaliseringa | ||
Betydning og bruk
- i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
- måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Eksempel
- forske på vokaliseringer hos pattedyr