Nynorskordboka
vokalisering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vokalisering | vokaliseringa | vokaliseringar | vokaliseringane |
Tyding og bruk
- i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
- måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
- barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering