Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

binding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. det å binde (2)
    Eksempel
    • binding av kranser
  2. måte trådene i vevd stoff krysser hverandre på;
  3. i psykologi: (for) sterk tilknytning til en annen person;
  4. i kjemi: måte som atomene er bundet sammen på;
  5. murkonstruksjon der mursteinene blir lagt i lag etter visse regler
  6. noe å binde eller feste med;
    jamfør skibinding

skibinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding som holder en ski (2 fast til foten

kyperbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

binder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller maskin som utfører binding
  2. konstruksjonsdel som holder noe sammen, for eksempel i en mur

bindingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av binding

Betydning og bruk

rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur;
Eksempel
  • en bygning i bindingsverk

diagonalbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

farsbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk emosjonell binding som en datter har til sin far

dobbeltbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjemisk binding mellom atomer dannet av to elektronpar

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål for evnen et atom (1) har til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding

Nynorskordboka 14 oppslagsord

binding 1

substantiv hokjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. det å binde (2)
    Døme
    • binding av kransar
  2. måte trådane i vove stoff kryssar kvarandre på;
  3. i psykologi: (for) sterk tilknyting til ein annan person;
  4. det å binde (7) eller bli bunden eller vere bunden
    Døme
    • union er ei sterk binding mellom to land;
    • kjenne ei sterk binding til heimen
  5. i kjemi: måte som atoma er bundne saman på;
  6. murkonstruksjon der mursteinane blir lagde i lag etter visse reglar
  7. grammatisk kategori som viser om eit ord står i bunden (2) eller ubunden (3) form

binding 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som binding (1

Tyding og bruk

noko til å binde eller feste med;
jamfør skibinding

ødipuskompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnkongen Ødipus, som drap far sin og gifta seg med mor si utan å vite at han var sonen deira

Tyding og bruk

i psykoanalyse: nemning på erotisk binding mellom son og mor, med tilhøyrande sjalusi og hat mot faren

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk eigenleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
    • binde saman plast, vinyl og liknande ved smelting
      • sveise golvbelegg
  2. Døme
    • okkupasjonen sveiste folk saman

farsbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk emosjonell binding som ei dotter har til faren sin

bindingsverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binding (1

Tyding og bruk

rammeverk av tre, særleg fylt med teglsteinsmur;
Døme
  • fargerike hus i bindingsverk

askorbinsyre

substantiv hokjønn

Uttale

askorbiˊn-

Opphav

førsteleddet av gresk a- ‘ikkje’ og mellomalderlatin scorbutus ‘skurvete’; samanheng med skjørbuk

Tyding og bruk

organisk binding som har lækjande verknad på skjørbuk, C-vitamin

diagonalbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

binding (1, 2) i vev som gjev skrå striper i tøyet;

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

dobbelbinding, dobbeltbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk binding mellom atom danna av to elektronpar