Bokmålsordboka
elektronegativitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en elektronegativitet | elektronegativiteten | elektronegativiteter | elektronegativitetene |
Betydning og bruk
mål for evnen et atom (1) har til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding