Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

befalsgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (, 2) som befal (1)

Eksempel

den laveste befalsgraden i Hæren

Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
alminnelig;
jamfør menigmann
Eksempel
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
i militæret: som ikke har befalsgrad
Eksempel
- en menig soldat
- brukt som substantiv:
  korporaler og menige

Faste uttrykk

ledende menig
grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

Artikkelside

sersjant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin serviens ‘tjenende’, av servire ‘trelle, tjene’

Betydning og bruk

befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret (fram til 2016: grad mellom korporal og fenrik)

Artikkelside

børsemaker

substantiv hankjønn

Opphav

av børse ( og -maker (

Betydning og bruk

person som lager, reparerer eller handler med håndskytevåpen
i militæret: håndverker med befalsgrad som har tilsyn med håndskytevåpnene i en avdeling

Artikkelside

sersjantmajor

substantiv hankjønn

Opphav

av sersjant og major

Betydning og bruk

høyeste befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret, med unntak av sjefssersjant

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

befalsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (, 2) som befal (1)

Døme

ha høgare befalsgrad

Artikkelside

meinig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mene ‘allmenn, sams’

Tyding og bruk

som høyrer til det jamne folket;
som ikkje høyrer til leiar- eller toppsjiktet;
vanleg;
jamfør meinigmann
Døme
- den meinige mannen;
- meinige partimedlemer
i militæret: som ikkje har befalsgrad
Døme
- ein meinig soldat
- brukt som substantiv
  offiserar og meinige