Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

bark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Betydning og bruk

  1. ytterste lag på trestammer og grener
    Eksempel
    • skave bark
  2. ytterste lag i et organ

Faste uttrykk

  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden

bark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av senlatin barca ‘båt’; jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’

Betydning og bruk

tre- til femmastet seilskip

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen

ytterbark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bark som utgjør det ytterste laget på et tre

slinde, slindre

verb

Betydning og bruk

  1. hogge til stokker på sidene
  2. fjerne bark (i remser) langs en tømmerstokk

mellom barken og veden

Betydning og bruk

i en vanskelig stilling;
Eksempel
  • de havnet mellom barken og veden

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og sol (3

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

Nynorskordboka 7 oppslagsord

bark

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av seinlatin barca ‘båt’, jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’; opphavleg frå koptisk

Tyding og bruk

tre- til femmasta seglskip

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana

svartor, svartolder

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

or (1 med mørkegå bark;
Alnus glutinosa

barkasse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og italiensk, av seinlatin barca; jamfør bark

Tyding og bruk

stor båt som høyrer til på eit skip

barkarole

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk barcarole, frå italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolførar’; samanheng med bark

Tyding og bruk

  1. nemning på songane til venetiansk gondolførar
  2. instrumentalstykke som minner om ein barkarole (1)

debarkere

debarkera

verb

Uttale

debarkeˊre

Opphav

av fransk de- og barque ‘båt’, jamfør de-; jamfør bark

Tyding og bruk

gå frå borde, gå i land etter avslutta teneste;
til skilnad frå embarkere
Døme
  • debarkere eit skip etter inspeksjon