Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

bark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Betydning og bruk

  1. ytterste lag på trestammer og grener
    Eksempel
    • skave bark
  2. ytterste lag i et organ

Faste uttrykk

  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

bark 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk, av senlatin barca ‘båt’; jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’

Betydning og bruk

tre- til femmastet seilskip
Artikkelside

barke 1

verb

Betydning og bruk

  1. ta barken av
    Eksempel
    • barke trær
  2. garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark
Artikkelside

barke 2

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke sammen, gå løs på hverandre
  • barke sammen
    gå i kamp
    • de to motstanderne barket sammen
Artikkelside

mellom barken og veden

Betydning og bruk

i en vanskelig stilling;
Eksempel
  • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og III sol

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen
Artikkelside

slindbarke

verb

Betydning og bruk

fjerne bark i strimler
Artikkelside

barkbille

substantiv hankjønn

Opphav

av bark (1

Betydning og bruk

bille (1) i familien Scolytidae som har yngleplasser og gangsystemer under barken eller i veden på trær
Artikkelside

barkbåt, barkebåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leketøysbåt av bark (1, 1)
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bark

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, av seinlatin barca ‘båt’, jamfør norrønt barki ‘skipsbåt’; opphavleg frå koptisk

Tyding og bruk

tre- til femmasta seglskip
Artikkelside

barke 2

barka

verb

Opphav

av bork (1

Tyding og bruk

  1. ta borken av;
    Døme
    • barke treet
  2. garve med barkelog
    Døme
    • barke lêr
Artikkelside

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det barkar gale i veg

Faste uttrykk

  • barke i hop
    ryke i slagsmål
  • barke saman
    gå i kamp
    • laga barka saman på bana
Artikkelside

barkasse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk og italiensk, av seinlatin barca; jamfør bark

Tyding og bruk

stor båt som høyrer til på eit skip
Artikkelside

barkarole

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk barcarole, frå italiensk barcarola ‘båtsang’ og barcaruolo ‘gondolførar’; samanheng med bark

Tyding og bruk

  1. nemning på songane til venetiansk gondolførar
  2. instrumentalstykke som minner om ein barkarole (1)
Artikkelside

debarkere

debarkera

verb

Uttale

debarkeˊre

Opphav

av fransk de- og barque ‘båt’, jamfør de-; jamfør bark

Tyding og bruk

gå frå borde, gå i land etter avslutta teneste;
til skilnad frå embarkere
Døme
  • debarkere eit skip etter inspeksjon
Artikkelside
Side 1 av 5