Nynorskordboka
berkje, berke 2
berkja, berka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berkaå berke | berker | berkte | har berkt | berk! |
| å berkjaå berkje | berkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| berkt + substantiv | berkt + substantiv | den/det berkte + substantiv | berkte + substantiv | berkande |
| berkjande | ||||
Opphav
norrønt birkja; av bork (1Tyding og bruk
Døme
- berkje tømmer