Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
68 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

bakre

adjektiv

Opphav

opprinnelig komparativ av bak (3; jamfør bakerst

Betydning og bruk

bak, lenger bak i forhold til noe annet;
lengst bak
Eksempel
  • i de bakre rekker;
  • i en av de bakre vognene;
  • det bakre huset
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

fra latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

om språklyd: som uttales med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Eksempel
  • tjukk l i ‘bord’, for eksempel i østnorsk dialekter, er en retrofleks lyd
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    • misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

haleparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. område rundt en hale (1, 1)
  2. bakre del på et fartøy, særlig den delen av et fly som er bak vingene;
    jamfør hale (1, 2)
Artikkelside

lårmuskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av musklene i låret
Eksempel
  • fremre og bakre lårmuskler
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen
Artikkelside

leggbein, leggben, leggebein, leggeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: det bakre og tynneste av de to beina i leggen;
til forskjell fra skinnebein
Artikkelside

geværkolbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bakre del av skjeftet på et gevær
Artikkelside

bakrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakre rute (1 på et kjøretøy
Artikkelside

baki

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den bakre enden;
    bak i
    Eksempel
    • minnet ligger et sted baki hodet
  2. brukt som adverb: bak (3, 5)
    Eksempel
    • sette seg baki;
    • sitte og sture baki der
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

bakre

adjektiv

Opphav

opphavleg komparativ av bak (3; jamfør bakarst

Tyding og bruk

lenger bak i høve til noko anna;
lengst bak
Artikkelside

retrofleks 2

adjektiv

Opphav

frå latin, av retroflectere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen eller mot den harde ganen;
Døme
  • tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd
Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne
Artikkelside

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside

haleparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område kring ein hale (1, 1)
  2. bakre del på eit fartøy, særleg den delen av eit fly som er bak vengene;
    jamfør hale (1, 2)
Artikkelside

lårmuskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av musklane i låret
Døme
  • fremre og bakre lårmusklar
Artikkelside

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Tyding og bruk

  1. baksida av halsen
    Døme
    • vere stiv i nakke og rygg;
    • kjærteikne nakken
  2. øvste del av ryggen
    Døme
    • dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting;
    • ta skia på nakken
  3. bakre del av noko som minner om ein nakke (1), til dømes bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få nokon på nakken
    få nokon etter seg;
    få med nokon å gjere
    • ein råkøyrar kan få politiet på nakken
  • ha auge i nakken
    vere på vakt, vere påpasseleg
  • kaste med nakken
    vere overlegen
  • knekkje nakken
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta seg sjølv i nakken
    ta seg saman
Artikkelside

leggbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av legg (1

Tyding og bruk

i bunden form eintal: bakre og tynnaste bein av dei to beina i leggen;
til skilnad frå skjenebein
Artikkelside

skurd 2, skur 3

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skurd (1

Tyding og bruk

  1. det å skjere gjennom noko;
    måte å skjere på
  2. stad der noko er skore
    Døme
    • ha ein stygg skur i handa
  3. det å skjere, kutte og hauste korn eller anna frøavling (for hand, med maskin)
    Døme
    • kornet er moge for skur
  4. Døme
    • det var midt i skuren
  5. korn som skal skjerast eller er skore
    Døme
    • setje skuren i rauk
  6. det å skjere skurdlast av tømmer
  8. bakre siktemiddel på eit gevær
    Døme
    • skur og korn
Artikkelside
Side 1 av 4