Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
76 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
bakre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig
komparativ
av
bak
(
3
III)
;
jamfør
bakerst
Betydning og bruk
bak, lenger bak i forhold til noe annet
;
lengst bak
Eksempel
i de
bakre
rekker
;
i en av de
bakre
vognene
;
det
bakre
huset
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hryggr
Betydning og bruk
bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
Eksempel
rette
ryggen
;
være bred over
ryggen
;
hun lå på ryggen og snorket
;
sitte på ryggen av en hest
øverste del av langstrakt fjell, høydedrag
og lignende
Eksempel
de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øverste kant eller del av noe
som etterledd i ord som
bølgerygg
neserygg
takrygg
del av stol, benk
og lignende
til å lene ryggen mot
bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
Eksempel
boka har rød rygg med gullskrift
;
boka er knekt i ryggen
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klær som dekker ryggen
Eksempel
jakka hadde hull i
ryggen
ryggsvømming
(1)
Eksempel
konkurrerere i bryst, rygg og krål
Faste uttrykk
bak noens rygg
uten at vedkommende vet det
;
i hemmelighet
han gikk bak ledelsens rygg
;
de snakket om henne bak hennes rygg
;
alt skjedde bak farens rygg
bak ryggen på noen
uten at vedkommende vet det
;
i hemmelighet
han gikk bak ryggen på familien
;
de har gått bak ryggen på naboene
;
de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
brekke ryggen
lide stor skade
de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
falle noen i ryggen
angripe noen bakfra
;
svike
ha i ryggen
kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
ha ryggen fri
være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
være sikret mot fysisk angrep bakfra
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
legge/sette ryggen til
hjelpe til
alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve
;
problemet løses om alle setter ryggen til
ligge med brukket rygg
ha lidd stor skade
;
være veldig redusert
industrien ligger med brukket rygg
;
etter valget ligger partiet med brukket rygg
med ryggen mot veggen
uten mulighet til å trekke seg tilbake
;
på siste skanse
lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk
;
folket står med ryggen mot veggen
midt i/på ryggen
slett ikke
;
midt i ræva
sport interesserer meg midt i ryggen
;
prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
pisse/sleike noen oppetter ryggen
smiske
for noen
han pisser den nye lederen oppetter ryggen
;
pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
krumme ryggen
sterk rygg
evne til å tåle eller orke mye
det skal sterk rygg til for å tåle dette
;
hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset
;
i denne jobben trengs det en sterk rygg
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
for eksempel
depresjon eller rus, som plager en
;
jamfør
har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
ta på ryggen
ta på seg noe tungt eller vanskelig
vende noe/noen ryggen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
han har vendt foreldrene ryggen
;
hun vender problemene ryggen
vende/snu ryggen til noen
avvise noen eller noe
;
holde seg borte fra noen eller noe
;
svikte
de har vendt ryggen til det moderne samfunnet
;
nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnakki
Betydning og bruk
baksiden av halsen
Eksempel
være stiv i nakken og skuldrene
;
kile noen i
nakken
som etterledd i ord som
tyrenakke
øverste del av ryggen
Eksempel
de gikk med bøyd nakke og sa ingenting
;
ta skiene på
nakken
bakre del av noe som minner om en
nakke
(1)
, for eksempel bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få noen på nakken
få noen etter seg
;
få med noen å gjøre
hun har fått politiet på nakken
ha øyne i nakken
være svært påpasselig
kaste med nakken
være overlegen
knekke nakken
ta på seg mer enn en greier
sette seg mål som andre har knekt nakken på
ta beina på nakken
skynde seg, flykte av sted
ta seg selv i nakken
ta seg sammen
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kruze
;
fra
latin
crucem
, av
crux
‘kors’
Betydning og bruk
figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer
eller
gjenstander som skjærer hverandre
Eksempel
sette et kryss i margen på boka
;
få skiene i
kryss
;
stå med armene i
kryss
noe som ligner et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
kollisjonen skjedde i krysset
som etterledd i ord som
veikryss
gatekryss
øvre hjørne i et mål
Eksempel
ballen gikk inn helt oppe i
krysset
redskap til å skru av og på bilhjul med
bakre del av kropp på husdyr
;
lend
(2)
kryssende bevegelse
Eksempel
båten gjorde et
kryss
opp mot vinden
i
musikk
: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Eksempel
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
misforståelse
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside
demper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dempe
Betydning og bruk
noe som
demper
Eksempel
den bakre demperen på bilen er utslitt
;
de kjøpte nye skuffer med dempere
som etterledd i ord som
bølgedemper
fartsdemper
lyddemper
støtdemper
innretning til musikkinstrument for å redusere lydsvingningene og lydstyrken
;
jamfør
sordin
Eksempel
demperne
på pianoet
;
spille med demper
Faste uttrykk
legge en demper på
gjøre svakere
;
redusere
;
dempe
(1)
uhellet la en demper på stemningen
;
været legger en demper på feiringen
Artikkelside
bakpå
preposisjon
Betydning og bruk
på (noe som befinner seg i bakre enden)
Eksempel
stå
bakpå
lasteplanet
brukt som
adverb
: på noe som befinner seg bak
;
på baksiden av
Eksempel
sitte
bakpå
;
komme seg bakpå noen
Faste uttrykk
legge seg bakpå
i lagidrett: spille defensivt
legge seg bakpå for å forsvare ledelsen
Artikkelside
bakfot
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hver av de to bakre føttene på et firbeint dyr
Eksempel
hesten reiste seg på bakføttene
Faste uttrykk
bare kjeften og bakføttene
stor i kjeften, men ellers lite tess
sette seg på bakføttene
slå seg vrang, stritte imot
;
sette seg på bakbeina
Artikkelside
sikteskur
,
sikteskurd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakre
siktemiddel
på håndskytevåpen
;
jamfør
skur
(
2
II
, 4)
Artikkelside
bakkant
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakre kant, motsatt side
Eksempel
i bakkant av tomta
ettertid
Eksempel
i bakkant av turneringen
Artikkelside
bakhodebein
,
bakhodeben
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakre bein i
hjerneskallen
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
bakre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
komparativ av
bak
(
3
III)
;
jamfør
bakarst
Tyding og bruk
lenger bak i høve til noko anna
;
lengst bak
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
trø
(
3
III)
,
trå
(
4
IV)
;
gå
(
1
I)
,
stige
(
2
II)
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av!
i militæret: forlat geleddet!
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
Artikkelside
rygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hryggr
Tyding og bruk
bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
rette ryggen
;
vere brei over ryggen
;
han låg på ryggen i blomsterenga
;
ho klappa hunden på ryggen
;
sitje på ryggen av ein hest
som etterledd i ord som
hesterygg
korsrygg
krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag
og liknande
Døme
vi følgde ryggen oppetter fjellet
som etterledd i ord som
fjellrygg
åsrygg
øvste kant eller del av noko
som etterledd i ord som
bølgjerygg
knivrygg
naserygg
del på stol, benk
og liknande
til å lene ryggen mot
;
rygglene
,
ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
boka har losna i ryggen
;
på ryggen står tittel og forfattar av boka
som etterledd i ord som
skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
ho konkurrerte i bryst og rygg
Faste uttrykk
bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det
;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik
;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til
;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade
;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet
;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
uten mogelegheit til å dra seg attende
;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve
;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen
;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje
;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen
;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske
for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
bli sint, vise uvilje
leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
krumme ryggen
å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette
;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset
;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke, vane
eller liknande
som plager ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen
;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg
;
halde seg borte frå nokon eller noko
;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane
;
han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside
nakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hnakki
Tyding og bruk
baksida av halsen
Døme
vere stiv i nakke og rygg
;
kjærteikne nakken
som etterledd i ord som
oksenakke
øvste del av ryggen
Døme
dei gjekk med bøygd nakke og sa ingenting
;
ta skia på nakken
bakre del av noko som minner om ein
nakke
(1)
, til dømes bakre del på kniv-
eller
økseblad
bergknatt
Faste uttrykk
få nokon på nakken
få nokon etter seg
;
få med nokon å gjere
ein råkøyrar kan få politiet på nakken
ha auge i nakken
vere på vakt, vere påpasseleg
kaste med nakken
vere overlegen
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
ta beina på nakken
skunde seg
;
flykte av stad
ta seg sjølv i nakken
ta seg saman
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
hæl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæll
Tyding og bruk
bakre del av ein fot
Døme
hælane saman!
snu seg på hælen
bakarste del av sokk, strømpe
eller
skotøy
Døme
strikke nye hælar på sokkane
;
sko med høge hælar
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (nokon)
konkurrenten ligg hakk i hæl
hælane i taket
full fest
i hælane på
like bak, tett etter (nokon)
ungen gjekk i hælane på faren
kome på hælane
bli tvungen på defensiven
ta på hælen
ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside
bakpå
preposisjon
Tyding og bruk
på (noko som er i bakre enden)
;
attpå
(1)
Døme
stå bakpå lasteplanet
brukt som
adverb
: på den bakre delen av noko
;
på baksida av
Døme
sitje bakpå
Faste uttrykk
leggje seg bakpå
i lagidrett: spele defensivt
bortelaget la seg bakpå frå start
Artikkelside
attpå
preposisjon
Tyding og bruk
på bakre delen av
;
bakpå
;
borte på
Døme
halde hendene attpå ryggen
;
leggje sekken attpå lasset
i
overført tyding
:
gå attpå orda sine
–
gå ifrå det ein har sagt
som
adverb
:
sjølv sat han frampå lasset medan dei andre sat attpå
som
adverb
:
nedpå
,
bortpå
du får setje deg attpå
(straks) etter
Døme
attpå maten
som
adverb
:
etterpå
,
sidan
(
2
II)
slikt kjem ille attpå
–
slikt hemner seg
i tillegg til
Døme
attpå løna
få noko attpå
–
på kjøpet
Artikkelside
attover
preposisjon
Tyding og bruk
(bort)over mot baksida, bakre enden
;
bakover
Døme
gå attover dekket
;
sjå (seg) attover skuldra
;
støvskya stod attover vegen
om tildekking:
over
breie (kleda) attover seg
brukt som
adverb
:
bakover
Døme
falle attover
;
ta eit steg attover
;
halle seg attover i stolen
;
sjå (seg) attover
;
kjemme håret attover
;
det har vore usemje om grensene langt attover i tida
Faste uttrykk
gå attover
gå tilbake (i velstand, makt, evne
og liknande
)
;
gå til atters
det går attover med henne
Artikkelside
bakantil
,
bakatil
adverb
Tyding og bruk
attanfrå
,
attantil
(3)
Døme
høyre eit rop bakantil
på, ved baksida, i bakre enden
Døme
han hadde eit stort hol i buksa
bakantil
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100