Bokmålsordboka
skur 2, skurd 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skur | skuren | skurer | skurene |
| en skurd | skurden | skurder | skurdene |
Opphav
norrønt skurðrBetydning og bruk
- det å skjære, særlig modent korn
Eksempel
- på gårdene i bygda drev de med skuren – skuronna
- skjæring av tømmer til trelast
- hakk, skår, særlig på geværsikte