Avansert søk

132 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

bakke 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det bakker imot

bakke 4

verb

Opphav

av engelsk back

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bakke seilene;
    • båten lå og bakket
  2. gå bakover;
    Eksempel
    • bakke ut fra brygga
  3. Eksempel
    • bli bakket av foreldrene;
    • en rytmegruppe bakket popsangeren

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • støtte, hjelpe, oppmuntre
      • de forsøkte å bakke meg opp etter nederlaget
    • gi musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • jazzsangeren ble bakket opp av en rytmeseksjon
  • bakke ut
    dra seg ut (av et risikabelt foretak);
    trekke seg
    • bakke ut rett før kontrakten skulle underskrives

bakke 1, bakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk; opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’

Betydning og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
    Eksempel
    • krus og bakke

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause

unnabakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bakke som går nedover;
    Eksempel
    • en bratt unnabakke
  2. brukt som adverb: nedover (1)
    Eksempel
    • det gikk brått unnabakke
  3. i overført betydning: situasjon som (fort) blir dårligere
    Eksempel
    • dårlige nyheter sendte børsene i unnabakke
  4. brukt som adverb: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende);
    Eksempel
    • det gikk unnabakke med laget

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom;
    • huset har stått tomt i over et år;
    • folketom;
    • det ble tomt etter demde ble savnet
  3. uten rot i virkeligheten, verdiløs
    Eksempel
    • tomme beskyldninger, løfter, trusler;
    • tomme fraser
  4. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk, smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • slite av, over, sund;
    • oksen slet seg
  2. merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
    Eksempel
    • slite klær og sko;
    • slite hull på buksa;
    • malingen var slitt (av);
    • slite skolebenkenogså: gå på skole;
    • slite på de samme klærnebruke;
    • slite på nerveneta hardt på;
    • slite ned, ut noebruke til det er ubrukelig
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en slitt skjorte;
      • slitte klær
  3. anstrenge seg, streve hardt
    Eksempel
    • slite seg oppover en bakke;
    • slite og arbeide hele livet

Faste uttrykk

  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs;
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
  2. få til å gå eller kjøre baklengs
    Eksempel
    • han rygget bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikke våge å gi seg i kast med;
    vike for
    • han rygger tilbake for ansvar;
    • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

kneik

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt kneikja ‘bøye bakover’

Betydning og bruk

kort, bratt bakke

Faste uttrykk

  • komme over kneika
    komme over de største vanskene;
    klare seg gjennom en krise

Nynorskordboka 70 oppslagsord

bakke 4

bakka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • det bakkar imot

bakke 5

bakka

verb

Opphav

av engelsk back

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bakke maskinen;
    • båten låg og bakka
  2. gå attover;
    Døme
    • bakke ut frå bryggja
  3. Døme
    • bli bakka av foreldra sine;
    • vokalisten vart bakka av eit heilt orkester

Faste uttrykk

  • bakke opp
    • hjelpe, oppmuntre
      • dei prøvde å bakke han opp så godt dei kunne
    • gje musikalsk støtte;
      akkompagnere
      • ei rytmegruppe bakka opp popstjerna
  • bakke ut
    dra seg ut av (eit vågsamt tiltak);
    trekke seg
    • bakke ut av samarbeidet

bakke 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå jysk; same opphav som bakk (1

Tyding og bruk

(fiske)line

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. flytte seg baklengs;
    Døme
    • ho rygde da ho såg elgen
  2. få til å gå eller køyre baklengs
    Døme
    • ho rygde bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei rygger tilbake for ansvar;
    • han rygde tilbake for tanken på å nytte makt

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  1. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  2. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll