Bokmålsordboka
utforbakke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utforbakke | utforbakken | utforbakker | utforbakkene |
Betydning og bruk
- bakke (2, 1) som går (bratt) nedover;
Eksempel
- en bratt utforbakke;
- han tok ikke sjansen på utforbakken
- i overført betydning: utvikling eller situasjon som (brått) blir mye dårligere;jamfør gå nedoverbakke med
Eksempel
- kommunen er i økonomisk utforbakke;
- etter skilsmissen gikk det rakt utforbakke med ham