Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Betydning og bruk

sterk, brå sinnsbevegelse
Eksempel
  • bringe en i affekt;
  • handle i affekt;
  • komme i affekt

flamme opp

Betydning og bruk

Sjå: flamme
  1. begynne å brenne kraftig igjen
    Eksempel
    • bålet flammer opp;
    • skogbranner flammet opp rundt byen
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig komme til syne
    Eksempel
    • borgerkrigen flammet opp;
    • diskusjonen flammet opp igjen;
    • lidenskapen flammet opp
  3. brått vise tegn på sterk affekt
    Eksempel
    • blikket flammet opp

affekthandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

handling (1) utført i affekt
Eksempel
  • drapet var en affekthandling

sinnsbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig forandring av den vanlige, rolige sinnstilstand, affekt
Eksempel
  • han er ennå svak etter ulykken og må ikke utsettes for sinnsbevegelser

bevegelse

substantiv hankjønn

Uttale

beveˊgelse

Opphav

av bevege

Betydning og bruk

  1. det å bevege seg eller det at noe beveges;
    Eksempel
    • en brå bevegelse;
    • grasiøse bevegelser;
    • være i bevegelse;
    • toget satte seg i bevegelse;
    • nå begynner det å bli bevegelse i sakene
  2. Eksempel
    • nye religiøse bevegelser

patos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘lidelse, affekt’

Betydning og bruk

lidenskapelig, høytidelig framstillingsmåte;
høystemthet, svulstighet;
til forskjell fra etos og logos
Eksempel
  • tale med innlevelse og patos

affektladet, affektlada, affektladd

adjektiv

Opphav

av affekt

Betydning og bruk

Eksempel
  • affektladede ord

affektiv

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør affekt og -iv

Betydning og bruk

som står i forbindelse med sinn eller følelser;

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp

Nynorskordboka 12 oppslagsord

affekt

substantiv hankjønn

Uttale

afekˊt

Opphav

av latin affectus ‘sinnstilstand’; jamfør affisere

Tyding og bruk

sterk sinnsrørsle
Døme
  • kome i affekt

flamme opp

Tyding og bruk

Sjå: flamme
  1. ta til å brenne kraftig igjen
    Døme
    • brannen flammar opp;
    • bålet flamma opp att
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig kome til syne
    Døme
    • sinne og hat flamma opp;
    • krigen flamma opp att;
    • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
  3. brått syne teikn på sterk affekt
    Døme
    • auga flamma opp

hugrørsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rørsle eller uro i hugen (1;
Døme
  • ha vondt for å styre hugrørsla si;
  • dikting som skaper sterke hugrørsler

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;

affektladd

adjektiv

Opphav

av affekt

Tyding og bruk

Døme
  • affektladde ord

affekthandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • drapet var ei affekthandling

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

egse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av egse (2

Tyding og bruk

sterk hugrørsle, affekt;
ekstase
Døme
  • kome i egse;
  • setje nokon i egse

rørsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrǿrsla; av røre (2

Tyding og bruk

  1. det å røre, lede eller flytte (på) seg;
    det å ikkje vere i ro;
    Døme
    • gå med rolege rørsler;
    • ei brå rørsle;
    • ei rørsle i retning av større kompromissvilje
  2. idé i tida;
    Døme
    • nyare religiøse rørsler
  3. samskiping for å nå eit mål;

patos

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pathos ‘liding, affekt’

Tyding og bruk

høgtideleg og gripande uttrykksform;
overdriven bruk av kjenslemessige verkemiddel i ei framstilling;
til skilnad frå etos og logos