Nynorskordboka
affisere
affisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å affiseraå affisere | affiserer | affiserte | har affisert | affiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| affisert + substantiv | affisert + substantiv | den/det affiserte + substantiv | affiserte + substantiv | affiserande |
Uttale
afiseˊreOpphav
av latin afficere ‘påverke’, av ad ‘til’ og facere ‘gjere’Tyding og bruk
gjere inntrykk på;
Døme
- ikkje la seg affisere av noko