Avansert søk

4832 treff

Bokmålsordboka 4822 oppslagsord

klein

adjektiv

Opphav

av lavtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand
    Eksempel
    • en klein farkost;
    • gjøre kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • det var kleint gjort
  3. lite flink
    Eksempel
    • en klein kar;
    • være klein til å lese
  4. som gjør en brydd;
    pinlig, flau
    Eksempel
    • en klein situasjon;
    • det er kleint å se seg selv på tv

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene

stedsvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

valg av sted, der noe skal være eller ligge
Eksempel
  • beslutning om stedsvalg for nytt sykehus

være et spørsmål om

Betydning og bruk

dreie seg om;
være tale om;
være en forutsetning;
Eksempel
  • dette er et spørsmål om liv eller død;
  • hele saken var et spørsmål om penger;
  • om vi rakk flyet, var bare et spørsmål om tid

standhaftighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være utholdende og standhaftig
Eksempel
  • mange års standhaftighet har båret frukter

frøkenstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være ugift kvinne

stedfortredende

adjektiv

Betydning og bruk

som er stedfortreder;
som kommer i stedet for en annen person
Eksempel
  • fungere som stedfortredende daglig leder;
  • være stedfortredende for rådmannen

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Se: stand
Eksempel
  • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
  • hun var ikke i stand til å komme på jobb

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stamme 2

verb

Opphav

av stamme (1

Betydning og bruk

  1. være etterkommer av;
    Eksempel
    • slekta stammer fra Sunnhordland
  2. være utviklet fra;
    være resultat av
    Eksempel
    • forurensingen stammet fra landbruket;
    • vi vet ikke hvor problemene stammer fra
  3. kommer fra;
    skrive seg fra
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

Faste uttrykk

  • stamme opp
    forlenge den kvistfrie delen av en trestamme ved kvisting;
    oppstammet

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

være

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; jamfør vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
  2. stad der ein held til;
  3. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være

utor

preposisjon

Opphav

av ut og or (4

Tyding og bruk

ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
  • gå utor huset, bilen, senga;
  • renne utor flaska;
  • slå utor vatnettømme ut;
  • kome seg utor kleda;
  • lese utor boka;
  • rive utor eit blad;
  • ha utor seg eit sneiord;
  • gå utor vegen!
  • falle utortape seg, magrast; (nesten) dåne

Faste uttrykk

  • utor måten
    umåteleg, over alle grenser
  • utor seg
    frå seg, oppskaka, ukontrollert

velvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

av være (1

Tyding og bruk

tilstand da ein nyt tilværet;
Døme
  • arbeidsglede gjev velvære og velstand;
  • kjenne velvære både i kropp og sjel

husvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

  1. stad å bu;
    husly, husrom, losji
  2. kvar av fleire bustader i eit hus med eigne rom, kjøken osv. meint til eige hushald;
    Døme
    • søkje etter husvære

fellesanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknisk anlegg for fleire hus(være)

fellesantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

antenne for fleire hus(være)

mellomvære

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

uoppgjort (økonomisk) tvistemål;
uteståande krav
Døme
  • ordne sitt mellomvære med nokon

nærvære, nærvær

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør være (1

Tyding og bruk

det å vere til stades
Døme
  • opninga gjekk føre seg i nærvære av kongen

skiljevegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg som skil, særleg mellom rom i eit hus(være)