Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min tro – sannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Artikkelside

Nynorskordboka 247 oppslagsord

rettru, rett-tru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru definert av trudomssamfunn som den (einaste) rette
Døme
  • rettru eller vranglære
Artikkelside

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru
Artikkelside

vantru 2, vantruen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vantru smil
  2. i religiøst mål: som ikkje vedkjenner seg ei viss tru, lære eller den rette læra
    Døme
    • omvende dei vantru(ne)
Artikkelside

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru
Artikkelside

tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. jamfør trutt
    Døme
    • tru tenarar;
    • lang og tru tenest;
    • vere tru mot ektemaken, partiet, ideala
    • i ettersett stilling
      • vere nokon tru;
      • tradisjonen tru opna dei med ein song
  2. Døme
    • ein tru kopi
Artikkelside

tru kan flytte berg

Tyding og bruk

tru kan utrette store ting;
Sjå: berg
Artikkelside

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting
Artikkelside

overtyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fast tru på at noko er slik eller slik;
Døme
  • ideologiske og religiøse overtydingar;
  • stå fast på overtydinga si
Artikkelside

overtyde

overtyda

verb

Opphav

av lågtysk overtugen; med innverknad frå tyde (2

Tyding og bruk

få (nokon) til å innsjå eller tru;
gjere (nokon) viss (om)
Døme
  • greie å overtyde ein om noko;
  • la seg overtyde om noko
  • brukt som adjektiv:
    • kjenne seg overtydd om noko;
    • ein overtydd sosialist
Artikkelside

love 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk ‘tillit, tru, lovnad’; samanheng med lov (2

Faste uttrykk

  • på tru og love
    i gjensidig tillit
Artikkelside
Side 1 av 25