Nynorskordboka
rettru, rett-tru
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rett-tru | rett-trua | rett-truer | rett-truene |
| ei rettru | rettrua | rettruer | rettruene |
Tyding og bruk
tru definert av trudomssamfunn som den (einaste) rette
Døme
- rettru eller vranglære