Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
den kaledonske fjellkjede
Betydning og bruk
fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland
;
Se:
kaledonsk
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
kaledonsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Caledonia og
kaledoniere
Faste uttrykk
den kaledonske fjellkjede
fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyene, over Skandinavia og Svalbard til Grønland
Artikkelside
scandium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
skanˊdium
Opphav
av
latin
;
etter
navnet
Scandia
‘Skandinavia’
Betydning og bruk
mykt og treverdig metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
21, som holder seg godt i luft
;
kjemisk
symbol
Sc
Artikkelside
samisk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
samisk
(
2
II)
Betydning og bruk
finsk-ugrisk
(
2
II)
språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland
;
jamfør
lulesamisk
(
1
I)
,
nordsamisk
(
1
I)
,
pitesamisk
(
1
I)
,
sørsamisk
(
1
I)
og
umesamisk
(
1
I)
Eksempel
samisk har ett kjønn og åtte kasus
Artikkelside
sangsvane
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svane som ruger i det nordligste Skandinavia
;
Cygnus cygnus
Artikkelside
fennoskandisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Fennoskandia,
dvs.
Finland, Karelen, Kola og Skandinavia
Artikkelside
nordboer
,
nordbu
,
nordbuer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Norden
;
person fra Skandinavia
Artikkelside
atlantoskandinavisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet fra
gresk
;
jamfør
atlantisk
Betydning og bruk
som gjelder Atlanterhavet ved Skandinavia
Eksempel
den atlantoskandinaviske sildestammen
Artikkelside
skandinavisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Skandinavia og skandinaver
Eksempel
de tre
skandinaviske
landene Norge, Sverige og Danmark
;
den
skandinaviske
halvøya
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
kaledonsk
,
kaledonisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Caledonia og
kaledoniarar
Faste uttrykk
den kaledonske fjellkjeda
fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland
Artikkelside
den kaledonske fjellkjeda
Tyding og bruk
fjellrygger som går frå Dei britiske øyane, over Skandinavia og Svalbard til Grønland
;
Sjå:
kaledonsk
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
nordbu
,
nordbuar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Norden
;
person frå Skandinavia
Artikkelside
atlantoskandinavisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
førsteleddet frå
gresk
;
jamfør
atlantisk
Tyding og bruk
som gjeld Atlanterhavet ved Skandinavia
Døme
den
atlantoskandinaviske
sildestamma
Artikkelside
bronsealder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: tidsperiode mellom
steinalderen
og
jernalderen
da det vart brukt
bronse
(
1
I
, 1)
til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.
Artikkelside
scandium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
skanˊdium
Opphav
av
latin
;
etter
namnet
Scandia
‘Skandinavia’
Tyding og bruk
mjukt og treverdig metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
21, som held seg godt i luft
;
kjemisk
symbol
Sc
Artikkelside
songsvane
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svane som rugar i det nordlegaste Skandinavia
;
Cygnus cygnus
Artikkelside
samisk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
samisk
(
2
II)
Tyding og bruk
finsk-ugrisk
(
2
II)
språkgruppe hovudsakleg brukt av samar i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland
;
jamfør
lulesamisk
(
1
I)
,
nordsamisk
(
1
I)
,
pitesamisk
(
1
I)
,
sørsamisk
(
1
I)
og
umesamisk
(
1
I)
Døme
samisk har eitt kjønn og åtte kasus
Artikkelside
skandinav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på
Skandinavia
Tyding og bruk
person frå Noreg, Sverige
eller
Danmark
person frå Norden
;
nordbu
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100