Avansert søk

152 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

sjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Schacht ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft

Betydning og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

skjefte 2

verb

Betydning og bruk

sette skaft (1)
Eksempel
  • skjefte en øks

skjefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Betydning og bruk

håndtak eller skaft (1), særlig på kniver og håndskytevåpen
Eksempel
  • skjeftet på pistolen

spadeskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

støvelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskaftene
    over alle grenser;
    for vidt
    • festen gikk over støvelskaftene;
    • denne debatten har gått over alle støvelskaft

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft
Eksempel
  • langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige

Nynorskordboka 80 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt

toskafta, toskjeft, toskjefta

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: vove med to skaft (3)

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  2. sigdforma kniv

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll

skjefte 3

skjefta

verb

Opphav

norrønt skepta; av skaft

Tyding og bruk

  1. setje skaft (1)
    Døme
    • skjefte ei øks
  2. setje i stand

skjefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Tyding og bruk

handtak (1) eller skaft (1), særleg på kniver og handskytevåpen
Døme
  • skjefte på ei børse;
  • kniven har nytt skjefte

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar

spadeskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk