Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Betydning og bruk

  1. plantedel som fester en blomst eller frukt til en stengel eller gren;
  2. Eksempel
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noe
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. bakerste del av en kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med ørene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å få med seg hva som blir sagt;
    med stor nysgjerrighet
    • vi sitter med ørene på stilker når hun synger;
    • hun gikk med ørene på stilk i korridorene
  • med øynene på stilk/stilker
    med full oppmerksomhet på å se hva som skjer;
    med stor nysgjerrighet
    • turistene betraktet fossefallet med øynene på stilk;
    • hun lette med øynene på stilker
Artikkelside

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen
Artikkelside

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset
Artikkelside

sjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Schacht ‘skaft’, trolig på grunn av likheten med et (støvel)skaft

Betydning og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

skjefte 2

verb

Betydning og bruk

sette skaft (1) på
Eksempel
  • skjefte en øks
Artikkelside

skjefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Betydning og bruk

håndtak eller skaft (1), særlig på kniver og håndskytevåpen
Eksempel
  • skjeftet på pistolen
Artikkelside

spadeskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

støvelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på støvel

Faste uttrykk

  • over støvelskaftene
    over alle grenser;
    for vidt
    • festen gikk over støvelskaftene;
    • denne debatten har gått over alle støvelskaft
Artikkelside

støvel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivale

Betydning og bruk

fottøy med skaft
Eksempel
  • langstøvel, sjøstøvel, gummistøvel, beksømstøvel, fjellstøvel, skistøvel

Faste uttrykk

  • slå ned i støvlene
    denge kraftig;
    beseire overlegent
  • være på støvlene/en støvel
    lett beruset
Artikkelside

stridsøks

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: økseformet våpen med kort eller langt skaft, brukt i strid

Faste uttrykk

  • begrave stridsøksa
    slutte fred;
    bli enige
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

stilk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stilkr

Tyding og bruk

  1. plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
  2. Døme
    • liljene har lange stilker
  3. smal del eller skaft på noko
  4. lang og tynn person eller kroppsdel;
    jamfør pipestilk
  5. attarste del av ein kjøl (1, 1)

Faste uttrykk

  • med auga på stilk/stilker
    med full merksemd på å sjå kva som skjer;
    med stor nyfikne
    • vaktene hadde auga på stilk;
    • vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
  • med øyra på stilk/stilker
    med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt;
    med stor nyfikne
    • vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar;
    • ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

toskafta, toskjeft, toskjefta

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: vove med to skaft (3)
Artikkelside

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  3. sigdforma kniv
Artikkelside

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside

skjefte 3

skjefta

verb

Opphav

norrønt skepta; av skaft

Tyding og bruk

  1. setje skaft (1) på
    Døme
    • skjefte ei øks
  2. setje i stand
Artikkelside

skjefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Tyding og bruk

handtak (1) eller skaft (1), særleg på kniver og handskytevåpen
Døme
  • skjefte på ei børse;
  • kniven har nytt skjefte
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

parasoll

substantiv hankjønn

Uttale

parasålˊl

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk para-, av parare ‘verne mot’ og sole ‘sol’

Tyding og bruk

større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand eller liknande, og som utslegen vernar mot sola;
paraplyliknande solskjerm
Døme
  • han sat under parasollen og slappa av;
  • stranda var full av fargerike parasollar
Artikkelside

spadeskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside