Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke med stempel (1);
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går
    • brukt som adjektiv:
      • et stemplet dokument
  2. i overført betydning: betegne (2), karakterisere (1)
    Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn;
    • etter dette er han stemplet for livstid
    • brukt som adjektiv:
      • en stemplet mann

Faste uttrykk

  • stemple inn
    1. registrere (i et stemplingsur) at en begynner arbeidsdagen
    2. motta
      • stemple inn en gullmedalje
  • stemple ut
    1. registrere (i et stemplingsur) at en avslutter arbeidsdagen
    2. avslutte arbeidslivet
      • mange stempler ut på grunn av psykiske lidelser

stempel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stampe (3

Betydning og bruk

  1. redskap brukt til å stemple på mønster, bokstaver eller lignende
    Eksempel
    • et stempel med firmaets navn
  2. merke eller avtrykk etter stempel (1)
    Eksempel
    • det var stempel på frimerket;
    • en mynt med kongens stempel
  3. verktøy til å stanse (3 ut hull eller lignende med
  4. maskindel som går fram og tilbake i en sylinder
  5. i overført betydning: ord, rykte
    Eksempel
    • han fikk stempelet på seg som upålitelig
  6. i overført betydning: preg, særtrekk
    Eksempel
    • sette sitt personlige stempel på noe

Nynorskordboka 11 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    2. motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    1. registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    2. avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag

stempelslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag av stempla i ein maskin

stempelavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: avgift som staten kravde inn for pålagd bruk av stempla papir eller stempelmerke på visse dokument eller varer;

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Tyding og bruk

  1. mellomaldermynt av sølv som er stempla berre på éi side
  2. nordisk smykkeamulett frå 400–500-talet, opphavleg ei etterlikning av romerske myntar

førstedagsbrev, fyrstedagsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell konvolutt som er frankert med frimerke som nettopp er kome ut og som er stempla på utgjevingsdagen

evneveik

adjektiv

Tyding og bruk

om eldre forhold: som har redusert intelligens
Døme
  • bli stempla som evneveik

bimbo

substantiv hankjønn

Uttale

bimˊbo

Opphav

gjennom engelsk; frå italiensk ‘lite barn, baby’

Tyding og bruk

tiltrekkjande, men uintelligent ung kvinne
Døme
  • er ei jente blond og sexy, blir ho lett stempla som bimbo