Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

disiplinærsak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak (1) som føres (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller lignende) mot en person som er beskyldt for brudd på et reglement;
Eksempel
  • reise disiplinærsak mot noen

fravik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vike av fra en viss retning eller norm;
  2. fritak fra å følge lov, påbud eller reglement

bevilgningsreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reglement som er bestemmende for bevilgninger

angående

preposisjon

Opphav

av angå

Betydning og bruk

med hensyn til;
Eksempel
  • et møte angående nytt reglement;
  • angående neste møte;
  • angående dette punktet

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som instruksjon

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få strenge instrukser om hvordan en skal forholde seg;
    • følge instruksene til punkt og prikke
  2. Eksempel
    • pliktene til arbeidstakerne er nedfelt i en skriftlig instruks

disiplinærreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

reglement for oppførsel for personer som er underlagt streng disiplin (1)

disiplinærstraff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strafflignende reaksjon eller refs for brudd på reglement;
Eksempel
  • få disiplinærstraff for brudd på de etiske reglene

regelfeste

verb

Betydning og bruk

gjøre til en fast regel;
føre inn i et reglement
Eksempel
  • de ønsker å regelfeste kjønnsbalanse i styret

reglementere

verb

Betydning og bruk

regulativ

substantiv intetkjønn

Opphav

latinsk nydanning

Betydning og bruk

reglement eller forskrift, særlig som gjelder lønn eller annen godtgjørelse

Nynorskordboka 7 oppslagsord

disiplinærstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straffliknande reaksjon eller refsing for brot på reglement;
Døme
  • få disiplinærstraff for dårleg oppførsel

disiplinærsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak (1) som blir ført (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller liknande) mot ein person som er skulda for brot på eit reglement;
Døme
  • fotballkrinsen har oppretta disiplinærsak mot spelaren

disiplinærreglement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reglement for åtferd for personar som er underlagde streng disiplin (1)

regelfeste

regelfesta

verb

Tyding og bruk

gjere til ein fast regel;
føre inn i eit reglement
Døme
  • svenskane har regelfesta at skule og bustad skal skiljast åt

instruks

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som instruksjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få instruks om noko;
    • følgje instruksane til punkt og prikke
  2. Døme
    • skulestyret hadde fastsett pliktene til lærarane i ein instruks

regulativ

substantiv inkjekjønn

Opphav

latinsk nylaging

Tyding og bruk

reglement eller forskrift, særleg for utrekning av løn eller anna godtgjersle

reglementere

reglementera

verb

Tyding og bruk