Nynorskordboka
regelfeste
regelfesta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regelfestaå regelfeste | regelfestarregelfester | regelfeste | har regelfest | regelfest! |
| regelfestar | regelfesta | har regelfesta | regelfest!regelfesta!regelfeste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| regelfest + substantiv | regelfest + substantiv | den/det regelfeste + substantiv | regelfeste + substantiv | regelfestande |
| regelfesta + substantiv | regelfesta + substantiv | den/det regelfesta + substantiv | regelfesta + substantiv | |
Tyding og bruk
gjere til ein fast regel;
føre inn i eit reglement
Døme
- svenskane har regelfesta at skule og bustad skal skiljast åt