Bokmålsordboka
fravik
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et fravik | fraviket | fravik | fravikafravikene |
Betydning og bruk
- det å vike av fra en viss retning eller norm;
- fritak fra å følge lov, påbud eller reglement