Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk, opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunstnerisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

hente

verb

Opphav

norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’

Betydning og bruk

  1. gå etter og bringe med seg tilbake
    Eksempel
    • hente posten;
    • hente ved;
    • vil du hente en kniv til meg?
    • jeg henter deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna blitt hentet ennå?
    • de kom og hentet tingene sine i går;
    • har du husket å hente sykkelen på verkstedet?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Eksempel
    • plantene henter næring fra jorda;
    • hente seg ære og berømmelse;
    • vi har lite å hente i dette mesterskapet;
    • her er det mye å hente
  3. lete fram;
    ta, plukke, samle
    Eksempel
    • stoffet er hentet fra muntlige kilder

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn penger fra investorer;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter en påkjenning;
    komme i normal gjenge igjen
  • hente ut
    ta ut fra et sted eller en kilde
    • de hentet ut omkomne og skadde;
    • hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort
Artikkelside

på speed

Betydning og bruk

i svært høy fart, med stor framdrift;
Se: speed
Eksempel
  • plantene vokser på speed;
  • sentralisering på speed
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fart
    Eksempel
    • toget kommer i full speed
  2. sentralstimulerende middel, særlig amfetamin
    Eksempel
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høy fart, med stor framdrift
    • plantene vokser på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

det er ingen kunst

Betydning og bruk

det er ikke vanskelig;
det er ikke et problem;
Se: kunst
Eksempel
  • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
  • å koke kaffe er ingen kunst;
  • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
Artikkelside

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
    Serpentes
    Eksempel
    • noen slanger kan bli over fem meter lange;
    • buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
  2. i overført betydning: listig, slu person
    Eksempel
    • den slangen ødela livet mitt
  3. bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • slangen til vannsprederen;
    • hun vanner plantene med slange
  4. rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
    Eksempel
    • han måtte skifte slange på sykkelen
  5. noe som har form som en slange;
    buktende linje

Faste uttrykk

  • listig som en slange
    svært listig eller slu
  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid
Artikkelside

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer
Artikkelside

hamp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hampr

Betydning og bruk

  1. ettårig plante av hampefamilien som dyrkes både som tekstil- og oljeplante og for framstilling av cannabis (2);
    Cannabis sativa
  2. betegnelse på andre tekstilplanter og bast- eller bladfibrer av disse plantene

Faste uttrykk

  • bort i/borti hampen
    meningsløst, absurd, vanvittig
    • dette er helt borti hampen latterlig;
    • finansieringen var bort i hampen
  • inn i/inni hampen
    meningsløst, absurd, vanvittig
    • noe så inni hampen irriterende;
    • han kjører inn i hampen fort
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

stress

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå engelsk ‘trykk’

Tyding og bruk

  1. psykisk eller fysisk overbelasting;
    Døme
    • vere plaga av stress og søvnløyse;
    • plagane skuldast langvarig stress
  2. høgd arbeids- eller tidspress;
    mangel på tid til å rekke over noko
    Døme
    • ein lærar må tole mykje stress og mas;
    • det er ikkje alltid eg taklar alt stresset i kvardagen
  3. Døme
    • plantene vart utsette for stress gjennom fleire slåttar
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

  1. gå etter og ta med seg tilbake
    Døme
    • hente posten;
    • hente ved;
    • eg hentar deg på stasjonen;
    • hente hjelp;
    • har barna vorte henta enno?
    • dei kom og henta sofaen i går;
    • kan du hente ei saks?
  2. skaffe seg, få, vinne
    Døme
    • plantene hentar næring frå jorda;
    • det var lite å hente der;
    • hente heim medaljar
  3. leite fram;
    ta, plukke, samle
    Døme
    • stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

  • hente inn
    1. samle inn, skaffe;
      innhente (1)
      • hente inn tilbod;
      • hente inn informasjon
    2. ta igjen, ta att;
      innhente (2)
      • hente inn forspranget
  • hente seg inn
    samle seg etter ei påkjenning;
    kome i normal gjenge att
  • hente ut
    ta ut frå ein stad eller ei kjelde
    • dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
    • hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside

potte 3

potta

verb

Tyding og bruk

setje eller plante i potte (1
Døme
  • eg skal potte plantene til våren

Faste uttrykk

  • potte om
    flytte plante frå ei potte til ei anna, skifte jord og gjødsle;
    jamfør ompotting
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    1. i orden
      • alt er på stell hos oss
    2. rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    1. offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    2. arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

på speed

Tyding og bruk

i svært høg fart, med stor framdrift;
Sjå: speed
Døme
  • plantene veks på speed;
  • sentralisering på speed
Artikkelside

speed

substantiv hankjønn

Uttale

spiˊd

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fart
    Døme
    • på høg speed;
    • kaste seg ut i kvardagen for full speed
  2. sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
    Døme
    • gå på speed

Faste uttrykk

  • på speed
    i svært høg fart, med stor framdrift
    • plantene veks på speed;
    • sentralisering på speed
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

nære 2

næra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2

Tyding og bruk

  1. gje næring til;
    fø (1), halde opp
    Døme
    • nære plantene;
    • landet kan knapt nære folket sitt
  2. halde i gang eller ved like;
    Døme
    • dagdrøyming nærer fantasien;
    • eg vil ikkje nære sladderen
  3. ha i hugen, kjenne på;
    Døme
    • nære interesse for noko;
    • dei nærer stor kjærleik til musikken;
    • han nærer inga frykt for det ukjende

Faste uttrykk

  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • nære seg
    livnære, livberge
    • dyra nærer seg av graset;
    • det var så vidt vi kunne nære oss;
    • lykka hennar nærte seg frå kjærleiken
Artikkelside

hamp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hampr

Tyding og bruk

  1. eittårig plante i hampefamilien som blir dyrka både som tekstil- og oljeplante og for framstilling av cannabis (2);
    Cannabis sativa
  2. nemning på andre tekstilplanter og bast- eller bladfiber av desse plantene

Faste uttrykk

  • bort i/borti hampen
    meiningslaust, vanvettig, absurd
    • vedtaket er heilt borti hampen;
    • informasjonen er bort i hampen
  • inn i/inni hampen
    meiningslaust, vanvettig, absurd
    • det blåste noko så inni hampen;
    • huset var inn i hampen dyrt
Artikkelside