Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

syndflod

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

omdannet av lavtysk sintfluot opprinnelig ‘vedvarende, sterk strøm’

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: den store flommen som ifølge Bibelen rammet menneskene på grunn av syndene deres
  2. stor oversvømmelse;
    langvarig, sterkt regn
    Eksempel
    • vårløsningen var rene syndfloden
  3. i overført betydning: noe som kommer i store mengder
    Eksempel
    • i høst har det kommet en hel syndflod av middelmådige bøker

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-; omdannet av dansk sted

Betydning og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som betegner relasjonen mellom barn og den nye partneren til en forelder eller mellom barn som har én felles forelder;

tovinge

substantiv hankjønn

toving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden (4) av insekter som blant annet omfatter mygg og fluer, som bare bruker forvingene til å fly med, og der bakvingene er omdannet til et køllelignende balanseorgan;
    Diptera
  2. insekt som tilhører ordenen tovinger

rognkjeks, rognkjekse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kort, tykk fisk med bukfinner som er omdannet til sugeskiver;
Cyclopterus lumpus

turne 2

verb

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

  1. være med i turn;
    drive gymnastikk
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Eksempel
    • turne i NM

sprøyte 2

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • bonden sprøyter vann utover åkeren;
    • han sprøytet maling på låven;
    • vi har sprøytet frukttrærne mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket

sisselrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig omdannet av tysk Süsswurzel, Süssholz under innflytelse av navnet Sissel, (den hellige Cecilia)

Betydning og bruk

bregne med krypende rotstokk og søtaktig smak;
Polypodium vulgare

umbra 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i Italia

Betydning og bruk

  1. dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
  2. brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)

hauk over hauk

Betydning og bruk

(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere;
Se: hauk
Eksempel
  • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

sulte

verb

Opphav

omdannet etter sult av norrønt svelta; jamfør svelte (1

Betydning og bruk

  1. lide av sult;
    være sulten;
    være uten nok mat
    Eksempel
    • i u-landene er det millioner som sulter;
    • sulte i hjel
  2. gi for lite mat
    Eksempel
    • sulte buskapen;
    • sulte seg i flere dager

Faste uttrykk

  • sulte ut
    gjøre utmattet og kraftløs ved å gi for lite næring
    • sulte ut et helt folk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-, jamfør styk-; omdannet av dansk sted

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;