Bokmålsordboka
sulte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sulte | sulter | sulta | har sulta | sult! |
| sultet | har sultet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sulta + substantiv | sulta + substantiv | den/det sulta + substantiv | sulta + substantiv | sultende |
| sultet + substantiv | sultet + substantiv | den/det sultede + substantiv | sultede + substantiv | |
| den/det sultete + substantiv | sultete + substantiv | |||
Opphav
jamfør svelte (2; omdannet etter sult av norrønt sveltaBetydning og bruk
- lide av sult
Eksempel
- i u-landene er det millioner som sulter;
- sulte i hjel
- gi for lite mat
Eksempel
- sulte buskapen;
- sulte seg i flere dager;
- sulte ut et helt folk