Bokmålsordboka
umbra 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en umbra | umbraen | umbraer | umbraene |
Opphav
tysk; italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i ItaliaBetydning og bruk
- dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
- brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)