Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
Ng
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren
nokså godt
Artikkelside
qigong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
tsjigo´ng
Opphav
fra
(primært han-)kinesisk
Betydning og bruk
kinesisk bevegelse-, puste- og meditasjonsteknikk basert på ideen om livskraften
qi
Artikkelside
pardong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pardåˊ
;
pardåˊng
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
per
‘gjennom’ og
donare
‘gi’
;
jamfør
norrønt
pardun
Betydning og bruk
ettergivelse
(1)
av straff
;
benådning, nåde
Eksempel
her gis ingen
pardong
;
uten
pardong
Artikkelside
nokså
adverb
Betydning og bruk
til en viss grad
;
ganske, temmelig
Eksempel
han så
nokså
frisk ut
;
det var
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nogen
;
forkortet
Ng
Artikkelside
nogen
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
nogenlunde
; eldre form av
noenlunde
Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nokså godt
;
forkortet
Ng
Artikkelside
nokså godt
Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakter som ligger mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
jamfør
nogen
;
forkortet
Ng
;
Se:
nokså
Artikkelside
nasal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nasal
(
2
II)
Betydning og bruk
språklyd som blir laget ved at lufta strømmer ut bare eller i hovedsak gjennom nesen
;
neselyd
Eksempel
‘m’, ‘n’ og ‘ng’ er
nasaler
Artikkelside
sonant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
av
sonare
‘lyde’
Betydning og bruk
språklyd som kan danne stavelse alene
eller
er kjernen i en stavelse (om vokalene og
l, r, m, n, ng
)
Artikkelside
seng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Betydning og bruk
møbel til å sove
eller
hvile på, i
Eksempel
dele
seng
;
legge seg på
senga
;
et hotell med 100
senger
–
plass til hundre overnattingsgjester
;
være i
seng
–
ha lagt seg
;
gå til
sengs
–
legge seg
;
ligge til
sengs
hvilested
,
leie
(
3
III)
Eksempel
lage en
seng
av granbar
;
mose
seng
underlag,
for eksempel
i matretter
potet
seng
, salat
seng
bed
, hageseng
Eksempel
så én
seng
med gulrot og én med reddik
Faste uttrykk
gå til sengs med
ligge, ha samleie med
holde senga
være sengeliggende
ta en på senga
besøke en før en har stått opp;
i overført betydning
: overrumple en
være oven senge
være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
Artikkelside
balkong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
balkoˊng
Opphav
av
fransk
balcon
;
opprinnelig
gammelhøytysk
balko
‘bjelke’
Betydning og bruk
utbygg på yttervegg på hus (over første etasje) som bæres av
bjelke
(1)
eller
konsoll
(1)
;
jamfør
veranda
,
altan
og
terrasse
Eksempel
gå ut på
balkongen
galleri i kinosal, teatersal
og lignende
Eksempel
sitteplass på første balkong
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
Ng
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren
nokså godt
Artikkelside
qigong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tsjigo´ng
Opphav
frå
(primært han)-kinesisk
Tyding og bruk
kinesisk meditasjons-, rørsle- og pusteteknikk basert på ideen om livskrafta
qi
Artikkelside
pardong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pardåˊ
;
pardåˊng
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
per
‘gjennom’ og
donare
‘gje’
;
jamfør
norrønt
pardun
Tyding og bruk
ettergjeving
(1)
av straff
;
nåde, tilgjeving,
Døme
dei gav ingen pardong
;
utan pardong
Artikkelside
nokså godt
Tyding og bruk
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
;
Sjå:
nokso
Artikkelside
nokså
,
nokso
adverb
Tyding og bruk
til ein viss grad
;
temmeleg, tolleg
;
heller
(
2
II
, 3)
Døme
hesten er
nokså
stor
;
eg er
nokså
frisk
;
det varte
nokså
lenge
;
det kom
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
Artikkelside
nasal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nasal
(
2
II)
Tyding og bruk
språklyd som blir laga ved at lufta strøymer ut berre, eller i hovudsak, gjennom nasen
;
naselyd
Døme
'm', 'n' og 'ng' er nasalar
Artikkelside
sonant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
presens partisipp
av
sonare
‘lyde’
Tyding og bruk
språklyd som kan danne ei staving aleine,
eller
er kjernen i ei staving
Døme
vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar
Artikkelside
seng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sæ
(
i
)
ng
Tyding og bruk
møbel (med utstyr) til å sove i
eller
kvile på
Døme
barneseng
;
dobbelseng
;
himmelseng
;
køyeseng
;
dele seng
;
leggje seg på senga
;
hotellet har 100 senger
–
plass til 100 overnattingsgjester
;
vere i seng
–
ha lagt seg
;
gå i seng, til sengs
–
leggje seg
;
vere oppe av senga
–
vere på føtene
;
dele bord og seng
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
dyne
(
1
I)
;
over-
eller
underbreisle
kvilestad
,
leie
(
2
II)
Døme
lage ei seng av granbar
bed
;
hageseng
Døme
så ei seng med gulrot og ei med reddik
Faste uttrykk
gå til sengs med
liggje, ha samleie med (nokon)
halde senga
vere sjuk og sengeliggjande
ta einkvan på senga
vitje nokon før vedkomande har stått opp; overrumple
Artikkelside
balkong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
balkoˊng
Opphav
av
fransk
balcon
;
opphavleg
gammalhøgtysk
balko
‘bjelke’
Tyding og bruk
utbygg på yttervegg på hus (over første høgda) som bli bore av
bjelke
(1)
eller
konsoll
(1)
;
jamfør
veranda
,
altan
og
terrasse
Døme
gå ut på balkongen
galleri i kinosal, teatersal
og liknande
Døme
sitjeplass på første balkong
Artikkelside