Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
mistro
2
II
,
mistru
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
ha
mistro
(
1
I)
til
;
ikke stole på
Eksempel
du må ikke
mistro
meg
Artikkelside
mistro
1
I
,
mistru
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
mistillit
;
vantro
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha
mistro
til noen
;
jeg har fått mistro til dem etter den episoden
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
vantru
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
tvil
, mistru,
skepsis
(særleg i religiøse spørsmål)
Døme
tvil og vantru
religiøs vranglære
Døme
ei stygg vantru
Artikkelside
reise tvil
Tyding og bruk
skape tvil eller mistru om noko
;
Sjå:
tvil
Artikkelside
tvil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
tvi-
og
tvike
Tyding og bruk
uvisse
(om kva som er rett, best, sant
eller liknande
)
;
rådville
,
tviking
Døme
det har vore tvil om avgjerda var rett
;
det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette
;
eg er i tvil om kva eg skal gjere
;
det rår tvil om opphavet
;
skifte mellom tvil og tru
Faste uttrykk
dra/trekkje i tvil
ikkje vere overtydd om noko
;
tvile på noko eller nokon
forklaringa vart trekt i tvil
;
retten drog påstanden i tvil
feie all tvil til side
overtyde
(nokon) heilt om noko
ha sine tvil
vere uviss
;
tvile
heve over all tvil
vere heilt sikkert
la tvilen kome tiltalte til gode
la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistru om noko
så tvil om
skape tvil eller uvisse om noko
advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
under tvil
brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
utan tvil
heilt sikkert
utan tvil var ho den beste kandidaten
Artikkelside
skeiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skeifr
Tyding og bruk
som hallar til eine sida
;
ikkje rett
;
skakk, skrå
Døme
ha skeiv rygg
;
skeiv nase
;
skeive hælar
;
eit skeivt smil
;
det skeive tårnet i Pisa
brukt som adverb:
flire skeivt
forkjært
,
vrang
(3)
Døme
gje ei skeiv framstilling av noko
;
gå på skeive
som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Døme
ein møtestad for skeiv ungdom
;
skeive organisasjonar og miljø
brukt som
substantiv
:
mange har framleis negative haldningar til skeive
Faste uttrykk
gå sin skeive gang
utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
kome skeivt ut
kome gale av stad
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
sjå skeivt til
sjå på med uvilje eller mistru
skeiv vinkel
vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
tru
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trú
;
samanheng
med
trygg
og
trøyst
Tyding og bruk
det å
tru
(
3
III
, 1)
noko
;
personleg meining eller tanke
;
overtyding, førestilling
Døme
det er mi faste tru at det er slik
;
leve i den lykkelege trua at alt er i orden
sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt
;
tillit til at ein person kan klare noko
;
tiltru, god von
;
motsett
mistru
(
1
I)
Døme
ha god tru på prosjektet
;
dei mista trua på at det skal lykkast
;
ho har lita tru på ungdomen
religiøs overtyding
;
mytisk førestilling
Døme
den kristne trua
;
trua på Gud
;
vere veik i trua
;
trua på underjordiske
som etterledd i ord som
barnetru
folketru
gudstru
truskap
Døme
love noko på tru og ære
Faste uttrykk
få nokon på trua
overtale nokon
i god tru
utan å vite korleis stoda verkeleg er
gjere ei avtale i god tru
Artikkelside
vrangauge
,
vrangauga
,
rangauge
,
rangauga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
, særleg brukt i uttrykk for sinne, mistru eller uvilje: det kvite i auga
Døme
sjå med vrangauge på nokon
Artikkelside
uglesjå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sjå med mistru og uvilje på
;
mislike
;
jamfør
ugleblikk
Døme
det er ingen grunn til å uglesjå oss
;
ho er uglesett av leiinga
;
bli uglesett på jobben
Artikkelside
spent
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
forventingsfull
;
oppøst
Døme
vente spent på resultatet
interessert
Døme
følgje spent med
prega av mistru og fiendskap
Døme
situasjonen er spent
Artikkelside
sjå skeivt til
Tyding og bruk
sjå på med uvilje eller mistru
;
Sjå:
skeiv
Artikkelside
skepsis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘ettertanke, prøving’
Tyding og bruk
kritisk mistru
;
tvil
Døme
sjå på noko med skepsis
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100