Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer;
    • jeg har aldri vært gladere;
    • dette er dagens gladeste budskap
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Eksempel
  • han tok gjerne en trudelutt på trekkspillet;
  • maskinen spiller en trudelutt ved oppstart
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • få tre lakser på kroken;
    • eksport av oppdrettet laks
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • det er mindre laks i havet enn tidligere
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Betydning og bruk

lite glad eller gledelig
Eksempel
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheter
Artikkelside

en glad laks

Betydning og bruk

en lystig og lettlivet person;
Se: glad, laks
Artikkelside

frisk på levra

Betydning og bruk

uredd, kvikk, lystig;
Se: lever
Artikkelside

selle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘kamerat, håndverkssvenn’

Betydning og bruk

  1. bergverksarbeider
  2. Eksempel
    • en underlig, en lystig selle
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

lever

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lifr

Betydning og bruk

stor kjertel som skiller ut galle (1, 1)
Eksempel
  • ha småsei og lever til middag;
  • leveren bryter ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    uredd, kvikk, lystig
  • snakke rett fra levra
    si rett ut det en mener
    • hun snakker alltid rett fra levra
Artikkelside

lag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lag; beslektet med legge

Betydning og bruk

  1. masse som ligger utover, oppå eller mellom noe;
    dekke, belegg
    Eksempel
    • et tynt lag maling;
    • et lag med krem;
    • være dekket av et lag med støv
  2. hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre;
    sjikt
    Eksempel
    • en bløtkake med tre lag;
    • stable materialer i flere lag;
    • ha flere lag med klær
  3. sosial gruppe i et samfunn;
    Eksempel
    • gutter fra lavere sosiale lag;
    • møte mennesker fra alle lag i samfunnet
  4. krets av mennesker i et område som hører sammen
  5. sosialt samvær;
    sammenkomst, fest, selskap
    Eksempel
    • være i lystig lag;
    • takk for laget!
    • hun holdt et skikkelig lag på 50-årsdagen sin
  6. gruppe som arbeider sammen;
    organisasjon, forening, klubb
  7. gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
    Eksempel
    • det beste laget vant
  8. måte å behandle noen på;
    (god) måte å gjøre noe på;
    Eksempel
    • ha godt lag med barn;
    • forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
    Eksempel
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • foredraget var i lengste laget;
    • de ankom i seneste laget;
    • straffen er i strengeste laget
  10. iboende egenskap;
    væremåte, vesen
  11. Eksempel
    • være i godt lag

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • gjøre noen til lags
    føye seg etter noen;
    gjøre noen tilfreds
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • holde noe ved lag
    sørge for at noe er uendret eller i stand
    • holde aktiviteten ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skille lag
    gå fra hverandre
  • spille på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    holde seg uendret;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbudet står ved lag
  • ute av lage
    ikke som vanlig;
    i ulage
    • kroppen er litt ute av lage
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

bakkantisk

adjektiv

Uttale

bakanˊtisk

Opphav

av bakkant (1

Tyding og bruk

Artikkelside

bakkant 1

substantiv hankjønn

Uttale

bakanˊt

Opphav

av latin bacchari ‘feste for Bacchus’

Tyding og bruk

lystig svirebror
Artikkelside

tur 3

substantiv hankjønn

Opphav

av ture (2

Tyding og bruk

leik, leven, lystig liv, ståk
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Døme
  • ta ein trudelutt på trekkspelet;
  • vaskemaskina spelar ein liten trudelutt når vaska er ferdig
Artikkelside

jamboree

substantiv hankjønn

Uttale

dsjamboreˊ eller  sjamboreˊ

Opphav

frå engelsk ‘lystig lag’

Tyding og bruk

internasjonal speidarleir
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Tyding og bruk

lite glad eller gledeleg
Døme
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheiter
Artikkelside

selle 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘kamerat, handverkarsvein’; samanheng med sal (1

Tyding og bruk

  1. bergverksarbeidar
  2. (uvanleg) fyr, kar
    Døme
    • ein lystig, underleg selle
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    1. oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    2. halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside

lever

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lifr

Tyding og bruk

stor kjertel som skil ut gall (1, 1)
Døme
  • ha småsei og lever til middag;
  • levra bryt ned alkohol

Faste uttrykk

  • frisk på levra
    kvik, opplagd, lystig
  • snakke rett frå levra
    seie rett ut det ein meiner
    • ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  3. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
Artikkelside