Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
88 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

spørrelek, spørreleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lek eller konkurranse som går ut på å svare på forskjellige spørsmål;
Artikkelside

tankelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(fantasifull) lek med tanker;
Eksempel
  • filosofisk tankelek;
  • boka tar leseren med på en surrealistisk tankelek
Artikkelside

kaste på stikka

Betydning og bruk

lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren);
Se: stikke
Artikkelside

på lek

Betydning og bruk

på skjemt;
på liksom;
Se: lek
Artikkelside

som en lek

Betydning og bruk

svært lett;
uten problem;
Se: lek
Eksempel
  • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

boltre seg

Betydning og bruk

utfolde seg med lek eller lignende;
tumle seg;
Se: boltre
Eksempel
  • barna boltret seg i vannet;
  • hotellgjestene boltret seg i alpinbakken
Artikkelside

slutte mens leken er god

Betydning og bruk

gi seg før det går galt;
Se: lek
Artikkelside

selskapslek, selskapsleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lek som særlig blir brukt til underholdning i selskaper
Artikkelside

utfolde

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Betydning og bruk

  1. bruke, utvikle, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • utfolde alle sine evner;
    • utfolde all sin sjarm
    • refleksivt:
      • barna må få utfolde seg i lek
  2. mat. tegne (en krum figur i et plan)
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: som er foldet ut
    Eksempel
    • utfoldede faner
Artikkelside

stikke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Betydning og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren)
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær, fortruleg
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Tyding og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskapar;
    kunnskapsrik
    Døme
    • dei lærde kvinnene frå mellomalderen;
    • boka vart sett pris på av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • dei lærde granska spørsmålet
  2. som vitnar om eller er prega av bokleg lærdom
    Døme
    • ei lærd avhandling

Faste uttrykk

  • dei lærde stridest
    dei sakkunnige er usamde
Artikkelside

termografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld termografi
Døme
  • eit termografisk bilete viser kvar vamen lek ut
Artikkelside

sil 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(trektforma) reiskap med finmaska eller perforert botn, brukt til å helle væske gjennom for å reinse ho for faste partiklar;
jamfør sile (1)
Døme
  • renne mjølka gjennom ein sil;
  • taket lek som ein sil
Artikkelside

gisen, gissen

adjektiv

Opphav

samanheng med gise

Tyding og bruk

utett, sprokken, lek (3
Døme
  • ein gisen båt;
  • ei gisen og kald koie
Artikkelside

lekkasje

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk leckasie og nederlandsk lekkage

Tyding og bruk

  1. det å leke ut;
    stad der noko lek ut;
    Døme
    • det er lekkasje frå tanken;
    • finne lekkasjen på leidninga
  2. i overført tyding: medviten røping av opplysningar;
    brot på hemmeleghald
    Døme
    • saka vart kjend på grunn av lekkasje i styret
Artikkelside

lek 1

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Aleksander den store, som er avbilda på mynten

Tyding og bruk

mynteining i Albania
Døme
  • 1 lek = 100 qindarka
Artikkelside

leke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leki; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom;
Artikkelside

lekmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

  1. vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn;
    til skilnad frå prest
    Døme
    • preika vart halden av ein lekmann
  2. ufaglært person
Artikkelside
Side 1 av 7