Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 146 oppslagsord

tankekors

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tanke (1, 3) eller hendelse som ikke lar seg forene så lett med fornuften
Eksempel
  • at han ble valgt, står for meg som et tankekors

nyttig idiot

Betydning og bruk

naiv person som lar seg utnytte av andre personer eller grupper;
Se: nyttig
Eksempel
  • lederen fremstår som en nyttig idiot for resten av partiet

løs kanon

Betydning og bruk

person som handler på uforutsigelig måte;
Se: kanon
Eksempel
  • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
  • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere

bygge luftslott

Betydning og bruk

legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
fantasere;
Se: bygge

på papiret

Betydning og bruk

i teorien;
Se: papir
Eksempel
  • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle
    Eksempel
    • komme ut av tellingaglemme hvor langt en var kommet i tellinga
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti før han avgjør om kampen skal fortsette
    Eksempel
    • ta tellingvære passiv mens en lar dommeren telle nesten til ti
    • i overført betydning:
      • hun dunket hodet i skapdøra og gikk ned for full telling

selvrådig, sjølrådig

adjektiv

Betydning og bruk

som vil rå seg selv;
som gjerne vil ha viljen sin;
som ikke lar andre bestemme over seg;
Eksempel
  • hun er egen og selvrådig

selvmotsigende, sjølmotsigende

adjektiv

Betydning og bruk

som motsier seg selv;
som innbyrdes ikke lar seg forene
Eksempel
  • de kom med selvmotsigende påstander

selvklok, sjølklok

adjektiv

Betydning og bruk

som tror en er klokere enn andre, og som derfor ikke lar seg rettlede av noen

vippe 3

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg opp og ned eller fram og tilbake (med lett og rask bevegelse)
    Eksempel
    • linerla vippet med stjerten;
    • sitte og vippe på stolen
  2. i overført betydning: bevege seg fram og tilbake mellom to tilstander;
    vakle
    Eksempel
    • det vipper mellom borgerlig og sosialistisk flertall
  3. flytte seg brått fra én posisjon til en annen (rundt et midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Eksempel
    • bilen vippet rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    bevege noe opp og ned;
    Eksempel
    • vippe noen over ende
  5. sende noe av gårde med én rask bevegelse
    Eksempel
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • sette til side;
      fortrenge
      • et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
    • bringe ut av fatning
      • han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
  • vippe pinne
    i barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den

Nynorskordboka 8 oppslagsord

påverke

påverka

verb

Tyding og bruk

  1. verke (inn) på;
    ha innverknad på
    Døme
    • den vakre musikken påverka henne sterkt;
    • han lar seg påverke av vêret
  2. brukt som adjektiv: rusa
    Døme
    • det var fleire påverka personar i bilen

Faste uttrykk

  • i påverka tilstand
    full;
    drukken, rusa

provençalar

substantiv hankjønn

Uttale

provansaˊlar eller  provangsaˊlar

Opphav

av fransk Provence; av latin provincia ‘provins’

Tyding og bruk

person frå distriktet Provence i Sør-Frankrike

bengalar

substantiv hankjønn

Uttale

bengaˊlar

Tyding og bruk

person frå Bengal (landskap i India og Bangladesh)

gigolo

substantiv hankjønn

Uttale

dsjigˊolo eller  gigˊolo

Opphav

av fransk gigolette ‘prostituert’; samanheng med gigg (2

Tyding og bruk

  1. ung mann som lar seg underhalde av ein eldre, velståande person;
    mannleg luksusprostituert
  2. profesjonell mannleg dansar som dansar med gjester (på hotell, rataurant og liknande) mot betaling

healer

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊlar

Tyding og bruk

person som praktiserer healing;
handspåleggjar

seychellar

substantiv hankjønn

Uttale

sesjelˊlar

Tyding og bruk

person frå Seychellane (øygruppe og stat i Indiahavet)

betalar

substantiv hankjønn

Uttale

betaˊlar

Tyding og bruk

person som betaler
Døme
  • ein sikker betalar

neandertalar

substantiv hankjønn

Uttale

neandertaˊlar eller  neanˊdertalar

Opphav

etter namnet på dalen Neanderthal i Tyskland

Tyding og bruk

utdøydd, primitiv mennesketype