Bokmålsordboka
selvklok, sjølklok
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvklok | selvklokt | selvkloke | selvkloke |
| sjølklok | sjølklokt | sjølkloke | sjølkloke |
Betydning og bruk
som tror en er klokere enn andre, og som derfor ikke lar seg rettlede av noen